Håndball er en idrett som stadig er i utvikling. Sammen med en økt profesjonalisering har regelendringer de siste årene ført til at spillet går raskere. Det er med på å gjøre idretten enda mer salgbar og attraktiv for seerne. Men det stiller også høye fysiske krav til utøverne. Selv om håndball er en kompleks idrett hvor flere faktorer er sentrale, ønsker vi i denne kronikken å ha søkelys på hvilke løpsbevegelser og høyintensive aksjoner som skjer på toppnivå under mesterskap. Er det forskjell mellom de ulike spillerposisjonene? Hvordan er utviklingen utover mesterskapet? Skiller det noe mellom de topprangerte lagene og de lavere rangerte lagene?
Avhengig av spilletid tilbakelegger spillerne i kamp en distanse på 2000–5000 meter, hvorav 10–30 prosent er på høy intensitet. Selv om elitespillere har en litt høyere utholdenhetskapasitet enn spillere på lavere nivå, er det de fysiske egenskapene styrke og kraftfulle raske bevegelser som har utviklet seg mer, den «eksplosive» delen av spillet. Elitespillere har ofte en betydelig større muskelmasse, de er sterkere, raskere, hopper høyere og kaster hardere.
Situasjoner som krever raske og kraftfulle bevegelser er ofte utslagsgivende og kan være med å avgjøre om det blir mål eller ikke. Som et eksempel viser statistikk at 75–80 prosent av skuddene er hoppskudd. Jo høyere man hopper, jo mer tid og muligheter har man til å velge hvor man vil plassere skuddet, i tillegg er det mindre sjanse for at forsvaret klarer å blokkere, og målvakten klarer å redde. Lag med raske spillere har alltid en fordel på kontringer, og det hjelper å ha stor kroppsmasse når man «slåss» på linja. Samtidig må man også ha kapasitet til å hente seg inn igjen til neste kamp, i en forhåpentligvis lang turnering.
Analyse av løpsbevegelser
Det har vært en del forskning som har undersøkt dette i tidligere VM (1) og EM (2) for menn. I begge disse forskningsstudiene ble sporingsteknologier brukt for å analysere bevegelser til alle lag under hver kamp i mesterskapet. Målt distanse ble delt inn i fem intensitetskategorier fra å stå, til å spasere, jogge, løpe samt løping med høy intensitet og sprint.
Generelt rapporterte de at vingspillere forflyttet seg mest sammenlignet med andre posisjoner, mens midtbacker løp mer enn backer og linjespillere. Videre hadde vingene klart størst løpsandel med høy intensitet og sprint. Høyeste løpstempo (meter forflyttelse per minutt) hadde imidlertid midtbackene. Spillerne som er mest sentrale på banen er også de som har flest dueller, skudd og scoringer. Denne trenden er sannsynligvis knyttet til taktiske aspekter ved spillet, som ofte er dominert og avgjort i den sentrale delen av håndballbanen.
Spillernes restitusjon
Restitusjon blir ofte definert som å gjenopprette fysiske egenskaper tilbake til utgangsnivå.
Før hver kamp ønsker man naturligvis å oppnå best mulig restitusjon for å være «kampklar». I fotball ser man at fullstendig fysisk restitusjonstid kan være opptil tre døgn. Det er dessverre mindre undersøkt etter håndballkamper, spesielt under turneringer. Likevel tyder noen undersøkelser på at det er litt raskere restitusjonstid etter håndballkamper sammenlignet med fotball (~2 døgn). Når det imidlertid spilles hyppige kamper slik som i VM, hvor det er kamper annenhver dag, kan det utover i mesterskapet føre til at flere av spillerne sannsynligvis må spille uten å være helt restituert. Derfor kan det være en betydelig fordel å ha en bred spillertropp for at laget skal kunne ha gode forutsetninger for å prestere optimalt.
Resultater fra sporingsanalyser
Det ble rapportert om små reduksjoner i både tilbakelagte distanser og intensitet utover i mesterskapet. Men interessant nok fant ikke studiene noen betydelige forskjeller mellom de beste og dårligste lagene med hensyn til distanser dekket i de forskjellige løpeintensitetskategoriene. En mulig forklaring på dette er at på et internasjonalt elitenivå er alle spillere på et svært høyt fysisk prestasjonsnivå og det er vanskelig å differensiere innenfor de målte variablene.
Den nåværende forskningen på mesterskapsspill tyder derfor på at de taktiske og tekniske aspektene ved spillet på dette nivået er av stor betydning. Det bør også tas hensyn til håndballspesifikke bevegelser som retningsforandringer og akselerasjoner, som man kan måle med akselerometerteknologi (4). Da ser man at høyintensive aksjoner er avhengig av posisjon. For eksempel utfører backer dobbelt så mange retningsforandringer sammenlignet med akselerasjoner og deakselerasjoner. I tillegg ønsker vi å trekke fram viktigheten av en god målvakt. Statistikk fra tidligere verdensmesterskap har observert at gjennomsnittlig redningsprosent var på 30 prosent, og det ble vist en signifikant sammenheng mellom lagets målvaktstatistikk og mesterskapsresultat (3).
Mer forskning kreves derimot for å bedre kunne bruke teknisk analysedata fra håndballkamp til belastningsstyring og videre dra nytte av den i treningshverdagen. For tiden undersøker vi blant annet om ulike typer styrketrening i sesong kan påvirke høyintensive aksjoner i kamp. Resultatene kan forhåpentligvis være med på å hjelpe til å optimalisere styrketrening i en hektisk treningshverdag under konkurranseperioder. I mellomtiden håper vi at de norske utespillerne klarer å opprettholde intensiteten utover i mesterskapet og at målvaktene leverer.
Referanser:
1. Cardinale M, Whiteley R, Hosny AA, Popovic N. Activity Profiles and Positional Differences of Handball Players During the World Championships in Qatar 2015. Int J Sports Physiol Perform. 2017 Aug; 12(7): 908-915.
2. Manchado C, Pueo B, Chirosa-Rios LJ, Tortosa-Martínez J. Time-Motion Analysis by Playing Positions of Male Handball Players during the European Championship 2020. Int J Environ Res Public Health. 2021 Mar 10;18(6): 2787.
3. Hansen C, Sanz-Lopez F, Whiteley R, Popovic N, Ahmed HA, Cardinale M. Performance analysis of male handball goalkeepers at the World Handball championship 2015. Biol Sport. 2017 Dec; 34(4): 393-400.
4. Luteberget LS, Spencer M. High-intensity events in international women’s team handball matches. Int J Sports Physiol Perform. 2017;12(1): 56–61.