I hans tidligere HamKam-kontrakt sto nemlig fire navngitte norske klubber som skulle gi ham en exit-mulighet fra Briskeby. Der var Rosenborg og Molde navngitt, samt Brann og Vålerenga – og alle muligheter fra utlandet. Det bekrefter Rekdal overfor VG.

– Det er korrekt. Og hvis du tenker logisk: Du bryter ikke en avtale med HamKam eller bruker klausulen til en klubb på samme nivå. Det måtte være noe som var mye større, begrunner Rosenborg-treneren.

Søndag skal han for første gang se svart-hvitt på rivaloppgjøret mellom Rosenborg og hans første seniorklubb Molde. En 19 år gammel Rekdal var faktisk sentral da uvennskapet oppsto i løpet av noen intense oppgjør i serie og cup i 1988.

Han scoret nemlig selvmål som hjalp Rosenborg nærmere «The Double» den gangen, men hevnet seg høsten 1994 som hjemvendt Molde-profil. Romsdalingene vant sensasjonelt sammenlagt over Nils Arne Eggens «uslåelige» RBK-lag i dobbeltoppgjøret som cupsemifinalen var den gangen.

EROBRET LERKENDAL: Kjetil Rekdal som Molde-spiller etter cupsemifinalen mot Rosenborg i 1994. Senere vant de også cupfinalen som 1. divisjonslag. Foto: Tore Berntsen / VG

– Det er egentlig ganske lett. Du identifiserer deg med klubben du jobber for, og du blir følelsesmessig dratt inn i det med folkene rundt deg, som du vil lykkes sammen med. Det blir som en pilot som går fra SAS til Norwegian. Det er en jobb, men det er masse følelser involvert, og kanskje mer i andre bransjer. Men sånn er det, lyder Rekdals pragmatiske tilnærming om «sidespranget».

Han garanterer at pappa Sigmund Leif, velkjent fotballpatron fra Vestnes ved Molde, holder med Rosenborg nå. Datteren Sofie, som faktisk er samboer med Molde-backen Kristoffer Haugen, håper nok på uavgjort – ifølge pappa Kjetil.

Mens Rosenborg-trenerens bror Sindre, han som ble beskrevet som den mest intense spilleren på Molde da det kom til å fyre seg opp før Rosenborg-møtene for 30 år siden, skifter neppe side. Han opplyser med et smil til VG at han også etter den siste treneransettelsen har et «veldig nøytralt» forhold til RBK.

Kjetil Rekdal selv mener han ikke trodde at sannsynligheten var større for at han en dag skulle trene Molde fremfor Rosenborg.

– Nei, egentlig ikke. Fotballen er uforutsigbar. Alt kan skje. Men jeg kan ikke si jeg gikk og ventet at Rosenborg skulle ringe, heller, innrømmer trenerveteranen med fortid i Vålerenga (to perioder), Lierse, Kaiserslautern, Aalesund, Start og HamKam.

Molde kunne vært på den listen. Da klubben rykket ned fra Eliteserien forrige gang – i 2006-sesongen – var Rekdal aktuell som Arild Stavrums erstatter.

– Da var jeg i samtaler med dem. Møtte Tarje Nordstrand Jacobsen (direktør) og var nede på Aker Brygge og møtte Røkke (Molde-investor Kjell Inge). Da kunne det blitt. Men jeg var ganske kjørt etter seks år i Vålerenga. Vi kom aldri så langt at vi gikk inn i siste instans. Det var interessant, men jeg hadde behov for å komme meg ut, beretter Rekdal og endte i stedet hos sin gamle arbeidsgiver Lierse i Belgia.

– Det var et riktig valg, for da gikk jeg fra Lierse til Kaiserslautern, minner han om i dag.

– Har du ordnet en lignende «exit-mulighet» fra kontrakten i Rosenborg som du hadde i HamKam?

– Nei. Det vil jeg ikke ha, og det trenger jeg ikke. Jeg storkoser meg her. Første gangen jeg får starte i en klubb som er på det nivået. Det har jeg ikke tenkt å gi slipp på. Jeg blir gjerne lenge. Men det er mange faktorer som spiller inn der, sier Rosenborg-treneren med én seier og to uavgjort på de tre første rundene.

– Både Molde og Rosenborg har endret til et slags 3–4–3-system denne sesongen. Hvem har kommet lengst?

– Ganske likt. Det er et veldig spennende system, et veldig krevende system og når det fungerer optimalt, er det nesten uslåelig. Det kan du nesten si HamKam ble et bevis på.

– Der Rekdals Rosenborg står nå: En skitten 1-0-seier på søndag – eller en vanvittig god prestasjon, masse målsjanser, begeistring på Lerkendal og 2-2?

– Hah. Fryktelig vanskelig spørsmål. Hadde det vært siste serierunde, hadde det vært enkelt: Skitten 1-0-seier, for da har vi ikke mer å gå på. Det viktigste for meg blir å se igjen det vi har jobbet med hele vinteren i forsvar og angrep. Resultatet er en del av utvikling, mens utvikling gir bedre resultater. Vi kan ikke henge oss opp i én av dem.