Derfor ble Johaug dømt til 13 måneders utestengelse - slik argumenterer dommerne

De tre dommerne er enige: Therese Johaug har ikke opptrådt så aktsomt som det må kreves av henne.

Publisert:

Therese Johaug sammen med sin forsvarer Christian Hjort (t.v.) og advokatfullmektig advokatfullmektig Mikkel Toft Gimse under høringen på Ullevaal i januar. Foto: Jan Tomas Espedal,

  • Andreas Bakke Foss
Denne artikkelen er over tre år gammel

Verdens beste kvinnelige langrennsløper, Therese Johaug, ble fredag utestengt fra alle konkurranser og organisert trening i 13 måneder.

Det slo Domsutvalget i Norges idrettsforbund fast i den 14 sider lange dommen mot skistjernen.

Her er de viktigste grunnene til at de tre dommerne enstemmig har kommet frem til det resultatet.

Les også

Johaug utestenges i 13 måneder: – Jeg vil bruke de nærmeste dagene til å tenke gjennom hva jeg skal gjøre

Stoler på historien om hendelsesforløpet

I dommen slår de tre dommerne fast at de stoler fullt og helt på hendelsesforløpet i saken, slik Johaug og landslagslege Fredrik S. Bendiksen har beskrevet det.

Dommerne mener det ikke foreligger noen opplysninger i saken som svekker Johaugs og Bendiksens forklaringer om hvordan hun fikk det forbudte stoffet i kroppen.

De mener samtidig sakens øvrige opplysninger og bevis bekrefter disse forklaringene og slår fast at teorier om alternative hendelsesforløp fremstår «som spekulative avsporinger».

De tre dommerne i saken var Ivar Sølberg (midten), Marit Forsnes og Thomas Laurendz Bornø var enstemmige i sin avgjørelse. Foto: Jan Tomas Espedal

Les også

Svensk ekspert om Johaug-dommen: – Det kunne ha vært mye verre

Mener det må stilles strenge krav til Johaug

Dommerne påpeker at det følger av relevante rettskilder, særlig praksis fra CAS, at det skal svært mye til før det foreligger omstendigheter som innebærer at utøver er helt uten skyld.

De mener Therese Johaug tilhører den gruppen av idrettsutøvere som det må og skal stilles de «aller strengeste aktsomhetskrav til» ved bruk av medisiner og legemidler, i og utenfor konkurranse.

De mener det også må forventes at Johaug har «fullgod kunnskap om sitt ansvar og sine forpliktelser etter regelverket».

Ifølge dommen hadde Johaug ingen grunn til å mistenke at hun
risikerte behandling med et legemiddel som kunne være i konflikt med dopingregelverket.

Dommerne mener hun visste at legen hadde hatt «god tid til å undersøke kremen» da hun spurte Bendiksen om kremen var «ren».

Esken til kremen Johaug brukte. Foto: FILIPPO MONTEFORTE / AFP / AFP

Dommerne: Derfor har Johaug ikke opptrådt aktsomt

I dommen slås det fast at esken med kremen var merket med et rødt «dopingvarsel» på den ene siden.

Men dommerne mener Johaug ikke hadde noen nevneverdig grunn til å se etter det.

Domsutvalget mener likevel Johaug ikke opptrådte så aktsomt som det må kreves av henne for at hun skal kunne høres med at hun har opptrådt uten skyld.

Slik begrunner dommerne det:

  • Da Johaug mottok og brukte kremen visste hun at såret på leppen denne gangen hadde en annen årsak enn vanlig.
  • Hun visste/måtte vite at hun lot seg behandle med andre medisiner enn "vanlig".
  • Hun visste også at den første kremen, Keratoplastica, ikke hadde ønsket effekt på munnsåret, og at krem nummer to derfor trolig måtte ha andre egenskaper/virkestoffer.

Disse omstendighetene skjerper kravet til aktsomhet, mener domsutvalget.

Les også

KOMMENTAR: Det er bare å takke ja, Johaug

Therese Johaug er utestengt til 18. november, men rekker OL i 2018. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Mener hun burde forsikret seg

Dommerne mener hun også visste at «adekvat medisin ikke fantes i landslagets medisinkoffert».

De mener hun også visste at var en risiko for at Bendiksen hadde kjøpt et legemiddel som han ikke kjente (godt) fra før. At legemiddelet ble kjøpt i utlandet, skjerper vurdering, skriver domsutvalget.

Dermed mener de at Johaug spørsmål til og forsikringer fra
legen ikke innebærer tilstrekkelige undersøkelser fra hennes side.

«Hun burde i det minste ha forsikret seg enda klarere om at legen konkret hadde undersøkt produktet opp mot dopinglisten. Hun kunne ikke bare stole på at han (trolig) hadde gjort dette», skriver de i dommen.

De mener også at Johaug nok ikke hadde en bevissthet om rekkevidden av eget ansvar, og at hun derfor burde ha gjort slike tilleggsundersøkelser, ikke kan frita henne for skyld.

At andre utøvere ville ha opptrådt på samme måte som Johaug, kan heller ikke føre til at hun er uten skyld, mener domsutvalget

Hør Nils-Ingar Aadne fortelle om hvorfor han la komikerrollen på is og satset som profesjonell langrennsløper i ukens Aftenpodden Sport:

Publisert:
Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.
  1. Johaug-saken