Thos Hushovd (t.h) prøvde, men klatret aldri til topp i den prestisjetunge klassikeren Foto: Daniel Sannum Lauten, NTB Scanpix
Bilde fra den 102. utgaven av Paris-Roubaix i 2004 Foto: Michel Spingler, Ap

Det 253 kilometers lange brosteinsrittet fra Compiègne til Roubaix regnes av flere som et av proffsyklistenes verste mareritt. Cirka én femtedel av rittet (52 kilometer) foregår på brostein.

Tour de France-vinner Bradley Wiggins brukte for eksempel fem forsøk på å fullføre rittet. Men det er få som kan måle seg med Kurt Asle Arvesens Paris Roubaix-historie fra 2011. Følg rittet ditrekte her

Syklet flere mil på brostein uten sete

Etter tidligere ha veltet og forstuet tommelen, opplevde den daværende Sky-rytteren nok et uhell da setet løsnet fra sykkelen. Til slutt falt setet helt av, og å få på et nytt var en vanskelig oppgave. Derfor måtte Arvesen klare seg uten i cirka 20 kilometer. Till slutt måtte han gi opp i det som ble hans siste Paris-Roubaix.

— Jeg ville gjerne fullføre, og prøvde å kjøre til mål, men klarte ikke. Ryggen hadde sviktet fullstendig etter hvert. Jeg klarte det en del kilometer, men da det gjensto 4-5 mil klarte jeg ikke mer, sier Arvesen.

Ved siden av Arvesen på ferden til Roubaix i 2011, var Edvald Boasson Hagen.

— Vi syklet sammen på lag, og jeg så ikke underveis at han hadde mistet setet, men det er klart det er en fordel å kunne sitte, sier Hagen om hendelsen.

Om påkjenningen

Da arrangørene av Paris-Roubaix og noen journalister syklet fra Paris i retning Roubaix i 1919, visste de ikke engang om det fortsatt var en vei som ledet dit. Området i Nord-Frankrike, som det tradisjonsrike sykkelrittet var blitt arrangert i siden 1986, var nærmest blitt lagt i ruiner etter 1. verdenskrig. Etter hvert som den lille gruppen syklet lengre og lengre bort fra Paris, ble landskapet mer og mer apokalyptisk. Synet gjorde sterke inntrykk. Journalistene kalte det «Helvetet i Nord», som siden den gang er blitt brukt som en betegnelse for brosteinsklassikeren.

I dag er begrepet dog vel så beskrivende for selve rittet.

— Det har vært et helvete for mange opp gjennom årene, sier TV 2s sykkelekspert Johan Kaggestad til Bergens Tidende om de til sammen 253 kilometerne fra Compiègne til velodromen i Roubaix.

Edvald Boasson Hagen er for tiden ute med kragebensbrudd Foto: Terje Pedersen, NTB Scanpix

— Det er vanskelig å beskrive hvor hardt det er. Brosteinen er ekstremt røff, og så med den lengden på løpet i tillegg så gjør det sitt med kroppen, sier Boasson Hagen.

27-åringen må i år stå over klassikeren med brudd i kragebenet.

— Det er en annen belastning enn ellers. Du får mye mer støt, må være konsentrert hele tiden. Hele kroppen får en større og hardere belastning enn på asfalt, er Kurt Asle Arvesens oppsummering av påkjennelsen.

Tror på ny Kristoff-triumf

Mens Boasson Hagen i år opplever Paris-Roubaix som tilskuer, er det en annen nordmann det er knyttet store forventninger til. Alexander Kristoff er i praktslag om dagen, og etter en rekke seire, deriblant i klassikeren «Flandern Rundt», hauses nordmannen opp som en av de store favorittene i lørdagens ritt.

Alexander Kristoff er nærmest uslåelig om dagen, og er naturligvis blant favorittene Foto: Francois Lenoir, Reuters

— Han har vist de siste ukene at han er i superform. Alexander virker bunnsolid og sterk. Har han hellet på sin side så kan han helt sikkert gå til topps, sier Kurt Asle Arvesen.For Edvald Boassen Hagen er det en skuffelse ikke å få sykle det han før sesongen regnet som et hovedmål. Men tro på landsmannen Kristoff har han.

— Vinnersjansene hans er absolutt store. Han stopper ikke å imponere. Han kommer nok til å ha alle etter seg, men alle var jo oppmerksom på ham under «Flandern Rundt også». Man vet aldri hva han finner på, sier Boassen Hagen.