1. april innførte Norges Fotballforbund (NFF) nye regler som erstattet det gamle regelverket for spilleragenter. Nå heter det «formidler» i stedet for «agent».

Kort fortalt går det ut på at:

  • Den gamle agentlisensordingen er borte. I prinsippet kan nå hvem som helst bli formidler, så lenge man registrerer seg i NFF sitt system og har plettfri vandel.

  • NFF skal hvert år offentliggjøre hvem disse formidlerne er, og hvor store utbetalinger som er gjort til disse formidlerne. Det skal sikre større åpenhet, og ideelt sett forsvinnerr det mindre penger ut av fotballen til formidlere.

Espen Auberg er leder i juridisk seksjon i NFF. Han opplyser til Bergens Tidende at det per i dag er registrert cirka 215 formidlere – det vil si mennesker som er interessert i å selge norske fotballspillere.

Varsler flere endringer

Seksjonsleder i Norges Fotballforbunds (NFF) juridiske avdeling, Espen Auberg. Foto: NFF

Allerede nå kan han si at NFF ikke er hundre prosent fornøyd med nyordningen.– I løpet av det første drøye halvåret er det begrenset hvor mange erfaringer vi har gjort oss med den nye ordningen, men vi er i gang med en evalueringsprosess, og jeg regner med at vi vil endre noe på ordningen i løpet av neste vår, sier Auberg.

Flere agenter var tidlig ute og kritiserte nyordningen, som ikke er et NFF-påfunn: Reglementet er basert på FIFAs Regulations on Working with Intermediareies.

Utøverorganisasjonen NISO og Norsk Toppfotball (NTF), som representerer klubbene, har allerede vært i evalueringsmøte med NFF. NISO og NTF er i alle fall enige om en ting.

– 215 formidlere er for mange. Fotball-Norge er ikke så stort, sier NISO-advokat Eirik Monsen.

– Tilbakemeldingene fra klubbene at de ikke merker en reell forskjell på antall henvendelser etter at regelverket ble endret. Flere har nok registrert seg som formidler da det ble åpnet for det uten en plan om å arbeide med dette på full tid. Med det antallet profesjonelle spillere som er i Norge sier det seg selv at det ikke er marked for 215 som arbeider heltid som formidlere i Norge. Det klubbene er opptatt av er imidlertid å få kompetente formidlere, sier Ane Måntrøen i NTF.

Auberg i NFF sier at man nå ser på flere mulige endringer.

– I dag er det ingen avgift for å registrere seg som formidler. Det fører til at vi har i overkant mange formidlere. Vi vurderer også en ansvarsforsikring som skal bedre sikkerheten, sier Auberg.

NISO: — Skremmende

Verken NFF eller NISO kan melde om at det har kommet stygge saker på bordet etter at den gamle agentordningen forsvant.

– Men det stilles ingen krav for å være formidler, og det er litt skremmende. Dette vil kunne gå ut over spillere, sier NISO-advokat Monsen, som har blogget om den nye ordningen.

– Hensikten til FIFA og NFF er god, man ønsker større åpenhet. Om det fungerer i praksis er noe annet. Hva disse formidlerne leverer inn av dokumenter er umulig å vite. Det vil nok komme noen endringer, tror Monsen.

Han ser uansett frem til mars da NFF etter planen skal offentliggjøre hvor store pengesummer norske klubber og spillere bruker på disse mellommennene.

– Vi er opptatt av åpenhet, sier Måntrøen i NTF.

Premier League brukte halvannen milliard

Trolig er det snakk om høye tall, men de vil ikke være i nærheten av hva de engelske Premier League-klubbene bruker. I perioden 1. oktober 2013 til 30. september 2014 brukte de 20 PL-klubbene 115.2 millioner pund på agenter.

Det tilsvarer 1,5 milliarder kroner! Aller mest brukte Chelsea med nærmere 17 millioner pund (217 millioner norske kroner), melder Premier League. Allerede sommeren 2008 bestemte de engelske klubbene seg for å være åpne om de skyhøye agenthonorarene. Nå følger altså Norge etter.

I regelverket til NFF, som du kan lese her, står det blant annet at alle godtgjørelser skal meldes inn til NFF. Innen utgangen av mars hvert år skal NFF offentliggjøre navn på alle formidlere som er registrert hos NFF, samt hver enkelt transaksjon disse har vært involvert i.

Videre heter det at «det totale godtgjørelsesbeløpet per transaksjon som skal betales til formidler som er engasjert for å handle på vegne av en spiller eller klubb, bør ikke overstige tre prosent av spillerens brutto grunnlønn i den perioden den aktuelle ansettelseskontrakten gjelder.»