OILERS-BLOGGEN: Det innebærer at undertegnede må finne frem tastaturet for en ny sesong med Oilers-bloggen.

Vi har allerede vært i gang en uke nå. Vi gikk rekordtidlig på is i år, 28. juli. Dette skyldes som de fleste vet at alvoret starter tidligere denne sesongen. Champions Hockey League er ikke langt unna og motstanden er av høy klasse. Derfor var det kanskje like greit å begynne på litt tidligere.

Men ... Hvis du er hockeyspiller, vet du at å snøre på seg skøytene igjen for en ny sesong alltid er et sinnsykt slit. Du har ikke vært på is siden du gikk av for å feire NM-gullet den 15. april, så selv den beste hockeyspilleren i verden vil føle seg litt rusten.

Det blir ofte et avbrekk fra is på sommeren fordi hockeysesongen er så intens at det er godt for motivasjonen å trene litt annerledes.

Føles som du aldri har trent

Sommertreningen er jo for å bygge kondisjon og muskler, men når du går på is igjen føles det ut som om du aldri har trent før. Du kan trene så hockeyrelatert du bare vil og ha så mye sommerkropp du bare ønsker, ishockey er slitsomt uansett. Det hjelper deg heller ikke at utstyret ditt er splitter nytt, stivt og du føler deg som en robot når du prøver å røre deg i det fordi den lange fjorårssesongen slet ut det gamle gode. Det hjelper heller ikke at de nye skøytene gir deg gnagsår så store at gode gamle Compeed gnagsårplaster ikke kan hjelpe.

Istreningene samler oss to ganger om dagen hvor Thoresen og Gulbrandsen har laget øvelser for å for å piske oss i form. Det blåses i fløyta for start og stopp og det skal skøytes hit og det skal skøytes dit, pasning gis til han, fås igjen av nummer to før du går inn og skyter på keeper.

Den ene dagen regnet jeg sammen at i løpet av treningens åtte første minutter (to øvelser på fire minutter), hadde jeg fått 120 skudd mot meg. Da gjensto det bare 82 minutter av treningen, sånt blir man sliten av.

Deilig likevel

Selv om kroppen er mør og øm er det deilig å være tilbake på is, og selv om det tar litt tid å komme seg inn i rytmen igjen, så er det ingen annen trening jeg heller ville drevet med. I starten på sommertreningen er det deilig å trene alternativt, men etter som treningsukene går bygger hockeysuget seg opp og du blir mer og mer lei av sommertreningen.

På slutten er jeg så lei av å løpe rundt Mosvannet og se på pulsklokka mi, så lei av å ta burpees og å se utstyret mitt henge på plassen min mens jeg må gå inn i styrkerommet for å trene vekter at jeg ikke klarer å vente med å få is under beina.

Derfor klager jeg litt nå i oppstarten, men jeg biter det i meg. Jeg har melkesyre opp til ørene, vondt her og der, men det absorberes i motivasjonen av NM-gull, seriegull, Champions League. Det er ikke noe å tenke over, det er bare å glede seg.

Hockeysesongen har startet.