Pep Guardiola revolusjonerte på mange måter fotballen under tiden i Barcelona, med sin «tiki— taka».
Det bygger på Johan Cruyffs enkle læresetning om at «så lenge vi har ballen kan ikke motstanderne score». Mange har tolket dette som den endelige seier for en ballbesittende og pasningsorientert fotball. Det er kun en halv sannhet.
Barcelona, og nå Bayern under Guardiola, er også opptatt av gjennombrudd og «fremoverspill». De er imidlertid mer tålmodige enn de fleste, og venter gjerne ut motstanderne med mange pasninger. Hensikten er tredelt:
De rekker å flytte flere spillere høyt i banen, i gode posisjoner til å løpe inn bak motstandere.De får mange egne spillere rundt ballen slik at de kan vinne den raskt tilbake om de mister den
De sliter ut motstanderne, som får mindre energi til selv å angripe
Men: Dette vinner ikke kamper alene.
Det som vant kampene for Barcelona, og nå for Bayern, er å kombinere dette med å bryte mønsteret. Aller helst skal det skje med dribling.
Barcelona hadde magiske Messi. Argentineren var en «dirk», en døråpner som låste opp alle dører når ingen ting annet fungerte, rett og slett ved å ta med seg ballen forbi det nødvendige antallet motspillere.
Presset Guardiola: Ikke nok å vinne serien og cupen
Savnet driblerne
Bayerns døråpnere når ting låser seg heter ofte Franck Ribery og Arjen Robben på hver sin side. Ingen av dem spilte i 1-3-tapet for Porto.
De var sårt savnet. Plutselig ble man tvunget til kun å spille — ikke drible - seg gjennom et velorganisert lag. Det gikk dårlig. Også «tiki-taka» må brytes opp av individualistene.
En annen interessant observasjon er hvilke spisser som fungerer i Guardiolas fotball, eller bedre: Hvem som ikke gjør det.
Greit, det er en overdrivelse å si at Robert Lewandowski ikke fungerer i Bayern. Men på samme måte som Zlatan i Barcelona fremstår de som litt «fremmede fugler». Grunnen er trolig enkel.
Motstanderne pakker enormt mange spillere sentralt i banen. Da bør spissen mest av alt være en dribler, eller en «falsk nier», en spiss som får bevege seg helt fritt.
De blir sjelden spilt gjennom, men må gjerne skape sine egne sjanser. Unntaket er innlegg. Lewandowski er mest av alt en ren avslutter og en «bulldoser», og passet trolig enda bedre hos Klopps Dortmund.
Porto imponerte
Nå krever det Bayern på sitt absolutt ypperste å snu 1-3 fra første kamp. De møter formidabel motstand.
Vi er vant med å tenke om portugisisk liga og lag at de er fra nest øverste hylle. Porto har lenge motbevist det, og nå imponerte de enormt.
Dette er et mannskap der samtlige kombinerer rå fysisk kraft med finslepen ferdighet. I tillegg var de smarte.
Blant annet lot de Bayern sette i gang bakfra før de hugg til som klapperslanger. For første gang virket Xabi Alonso som en gammel mann på midtbanen, og midtstopper Dante ble herjet med av Ricardo Quaresma og Jackson Martinez.
Kan Bayern snu det? Selvfølgelig. Kanskje blir Ribery klar etter skade. Det hjelper. Dessuten er de formidable på hjemmebane. I de fire hjemmekampene i årets Champions League har de scoret ikke mindre enn 13 ganger.
Uten driblere kan det likevel bli en for tøff nøtt å knekke.