– Historien viser at det er ekstremt uforutsigbart, svarer Leif Olav Alnes på spørsmål om hvilke forventninger det er rimelig å stille til Karsten Warholm drøyt tre uker etter at han sto for et av friidrettshistoriens mest imponerende prestasjoner.

Alnes tilføyer imidlertid i samme åndedrag sitt varemerkemantra: «Vi» – Warholm og han – ikke har tradisjon for å invitere til begravelse før pasienten er død. De tar ingen sorger på forskudd, og «svarteper fins» – det er om å gjøre ikke å få den.

Ståle Jan Frøynes, Warholms manager med ansvar for konkurranseplanlegging, ble allerede før OL-bragden enig med arrangøren av Lausannes Diamond League-stevne om at han skal løpe 400 meter flatt torsdag kveld klokken 19.54. Slik «slipper» Warholm presset om å skulle leve opp til verdensrekorden – «umulige» 45,94 – fra Tokyo. 400 meter hekk ville også blitt en lunken affære uten «revansjesugne» Rai Benjamin og OL-bronsevinner Alison dos Santos.

I stedet vil antagelig nå 400 meter flatt trigge Warholm til å hente frem en god porsjon av sine Warholm-krefter for å «ta» Thomas Schönlebes europarekord fra 1987. Den er 44,33. I utgangspunktet lett match for Karsten Warholm, selv i et sololøp som det i Lausanne antagelig vil bli.

«Todelt» svar

Forbeholdene vil imidlertid være til stede.

– Leif Olav og Karsten var slitne etter OL, sier Ståle Jan Frøynes.

Skulle bare mangle.

NRKs friidrettsekspert og OL-gullvinner på 800 meter, Vebjørn Rodal, mener det «er todelt» som svar på spørsmål om Karsten Warholm kan gjøre alle dystre spådommer til skamme og enda en gang fremstå som «Supermann» – à la OL:

– Sannsynligvis er ikke formen hans like bra (som i OL). Men han har ikke brukt seg opp på løp denne sesongen. Han har konkurrert lite. Det avgjørende for å «sette opp hodet» er om treningen (nå) er en lek. Da er det uproblematisk, sier Vebjørn Rodal.

Doha-oppskriften

Karsten Warholm var i gang med treningen nær umiddelbart etter at han landet på Gardermoen i et privat jetfly etter OL-viraken i Japan. Det vil si samme oppskrift som han fulgte etter VM-gullet i Doha for to år siden.

Velkomsten på Oslo Lufthavn artet seg slik:

– Det kan også være et pluss for ham at vi er preget av covid-19. Karsten er ikke like etterspurt nå som han ville vært i en vanlig situasjon, med tanke på sponsorer og TV-opptredener, tilføyer Rodal.

Han påpeker også at Warholms oppladning til sitt første løp etter OL har vært langt mindre strabasiøs enn Jakob Ingebrigtsens, som skal løpe 3000 meter i Lausanne klokken 20.50 torsdag.

– Det har vært tøffere for Jakob, med hans reise bort til vestkysten av USA, sier Rodal.

Kun en «glipp»?

Karsten Warholms korte, men tettskrevne suksesshistorie siden 9.-plassen i Rio de Janeiro-OL for fem år siden, tilsier at publikum kan få anledning til å gå fra konseptene i Lausanne også. Han har for vane å vise seg fra sin beste side når noe står på spill.

Etter det VG forstår, har Warholms masterplan denne sesongen kun glippet ved et tilfelle: Han skulle sette verdensrekord på Bislett, og det gjorde han med 46,70. Han skulle senke den i Monaco ni dager senere, det gjorde han ikke (47,08) – og han skulle vinne OL-gull og sette verdensrekord i Tokyo.

Det gjorde han som kjent, med en tid cirka 25/100 raskere enn trener Leif Olav Alnes skal ha trodd.

– Det som skjedde i OL medførte en utladning. Han hadde forberedt seg til det i fem år. Det var glede og lettelse, men innebar også tomhet. Plutselig var det over. Slik sett er dette en utfordring som trigger. Han har litt å bevise. Det er noe nytt, sier NRKs friidrettskommentator og maratonløper Jann Post.

– Nesten umulig

Han legger dog til at «men å være hundre prosent» i en slik fase, altså etter gulløpbalubaen, «nesten er umulig». Samtidig viser han til Elaine Thompson-Herah (29). Jamaicas sprinterstjerne forsvarte i Tokyo-OL sine OL-gull på 100 og 200 meter fra Rio de Janeiro, før hun sist helg «beviste» at hun er best ved å løpe 100-meteren i Eugenes Diamond League-stevne, på mildt sagt oppsiktsvekkende 10,54 – 5/100 bak Florence Griffith-Joyners 33 år gamle «uslåelige» verdensrekord.

– Det er stor prestisje i å løpe én runde på en bane raskest av alle. Verdensrekordtiden er sterk. Den klarer han ikke nå, men en gang ..., sier NRK-kommentator Jann Post.

Verdensrekorden tilhører Wayde van Niekerk. Sørafrikaneren satte den da han, fra bane åtte, for fem år siden vant OL-gull på 43,03 sekunder – 1,30 sekunder raskere enn europarekorden Karsten Warholm vil jakte torsdag.