MJØNDALEN — BRANN 3-0, SAMMENLAGT 4-1
- Jeg skjønner at spørsmålet stilles, sa Branns svenske trener og klarte ikke å gi noe godt svar om sin egen fremtid i klubben etter nedrykket.
Onsdag kveld 26. november 2014 i Mjøndalen kan oppsummeres med ett ord: Uvirkelig.
Lille Mjøndalen, med sine 8000 innbyggere, rundspilte, ydmyket og latterliggjorde fotballstoltheten fra nasjonens nest største by.
Mjøndalen 3. Brann 0. Det var ikke tilfeldigheter som avgjorde. Det var fullt fortjent.
Derfor skal bruntrøyene spille eliteseriefotball i 2015. Brann skal måle krefter med Åsane, Jerv og Levanger på nest øverste nivå.
Det vi opplevde på Mjøndalen stadion var en av tidenes største skreller i norsk toppfotball.
Mens Mjøndalens spillere, trenere og støtteapparat ble hyllet av 2000 hjemmesupportere, frådet sinnet hos Brann-fansen.
Føler med dem
Noen skal ha blitt så sinte at de prøvde «å fly på» Brann-trener Norling, ifølge Bergensavisen. Men to vektere hindret dem fra det.
- Jeg føler med dem. Jeg skulle gjerne stått der sammen med dem, sa Norling.
Han gikk fra mikrofon til mikrofon. Svensken var lei seg. Han var skuffet. Han var uønsket.
For det tok ikke mange minuttene fra nedrykket var et faktum til Bergens Tidende krevde trenerens avgang.
- Det er for tidlig å snakke om fremtiden nå, svarte Norling - som tross alt sto relativt rakrygget i det kaotiske og overfylte presserommet på Mjøndalen stadion.
Svensken sa det var opp til klubben å avgjøre om de vil ha ham med videre. Men Norling ville ta sitt ansvar med å lede klubben tilbake til det gode selskap. Dersom Brann vil det.
Hverken Brann-leder Rolf Barmen eller daglig leder Roald Bruun Hansen ville konkludere med noe som helst i går kveld.
Men de lovet en grundig evaluering. Også av seg selv.
- Er det noen som skal skytes, så er det meg. Det er jeg som er øverst ansvarlig i klubben, fastslo Barmen, mens Bruun-Hansen opplevde at supportere ropte etter hans avgang.
- Av hele mitt hjerte: Unnskyld, Bergen. Dette er helt grusomt, hvisket veteranen Erik Huseklepp og klarte ikke å holde tårene tilbake.
Har vært med på hele reisen
Brann rykket altså ned for første gang siden 1985. Etter 28 strake år i vår øverste divisjon skal de ned et nivå.
Mjøndalen går motsatt vei: De er tilbake i det fornemste selskap for første gang siden 1992. Mens bergenspressen grillet alt som kunne krype og gå i Brann-leiren, tuslet to fornøyde klubbveteraner i Mjøndalen rundt midtsirkelen på kunstgresset. Kaptein Mads Hansen og trener Vegard Hansen har vært med på hele reisen fra 3. divisjon til eliteserien.
De ropte ikke, de skrek ikke. De var glade på en kontrollert måte.- Jeg tror ikke det helt har gått inn at vi skal spille i Tippeligaen neste år, sa Mads Hansen etter sitt tredje opprykk med klubben.
- Jeg husker da vi rykket opp fra 3. til 2. divisjon i 2006. Da snakket vi om at det var så stort. For da var Mjøndalen på tekst-TV igjen! Det var det helt store den gangen. Akkurat nå føles det helt uvirkelig at vi skal ta imot de store kanonene her i seriespill utpå våren. At vi nå er med i det gode selskap er ganske sykt.
- Hva synes du om Brann?
- De tapte fortjent. Og det er vår fortjeneste. Vi var gode. Vi har et høyt, godt press, og det fungerer mot alle. Vi fant ikke helt ut av det i Bergen. Men vi fant ut av det i dag.
- Hvordan skal dette feires?
- Nå kommer vi til å sette oss på sykkelen, komme i gang med restitusjonen og fokusere på den viktige treningskampen mot Notodden i starten av februar, svarer Mads Hansen med en latter.
Nå ryker trenerens hår
Trener Vegard Hansen lovet at det lange håret skulle bort dersom det ble opprykk. Han sto ved løftet en halvtime etter kampslutt i går — og ventet bare på at noen skulle komme med barberhøvelen.
Sjefen for de gode Mjøndalen-tider mente opprykket var fortjent.
- Jeg synes vi har vært bedre enn Brann over to kamper. Vi var minst like gode som dem i Bergen og var bedre i dag, spesielt utover i kampen. Det var fortjent. Jeg har vært med lenge i fotballen, jeg har opplevd mye, og dette er noe av det største. Men jeg vet ikke om jeg vil si at det er uvirkelig. Men det er gøy og godt gjort.