VM I SØR-AFRIKA ble mesterskapet der de største superstjernene ikke helt fant seg til rette.
Lionel Messi ble målløs, Wayne Rooney var mesterskapets store skuffelse, Franck Ribéry dro hjem i skam, Cristiano Ronaldo ble pakket inn, Kaká forsvant i tårer og Didier Drogba kom ikke i gang før det hele var over for Elfenbenskysten.
Nå gjenstår bare de to beste lagene.
Og det forunderlige med finalistene Spania og Nederland er at de har en stjernespiss hver som ikke har vært i nærheten av sitt beste på veien frem til kveldens slag i Johannesburg.
Typiske goalgettere
På forhånd ble Fernando Torres og Robin van Persie utpekt som to av flere kandidater til toppscorertittelen. De har det som skal til.
Nederlands Robin van Persie med sitt lette steg, frekke teknikk, fine driv og farlige skuddfot.
Spanias Fernando Torres med sin eksplosivitet, evne til å skape rom for seg selv og andre, og målteft som gjorde at han i en under pari Liverpool-sesong endte opp med 22 fulltreffere.
Spania og Nederland er i finalen til tross for dem.
Ikke på grunn av dem.
Ut ifra det som er blitt prestert den siste måneden er det ikke så mye som tyder på at hverken Torres eller van Persie skal stjele oppmerksomheten fra potensielle VM-konger som Wesley Sneijder og David Villa. Jeg klarer likevel ikke å fri meg helt fra tanken om det er nettopp en av disse som vil avgjøre.
Det ligger nesten litt i kortene.
Ikke Torres-klasse
Torres kom til VM rusten etter en meniskoperasjon i slutten av april. Den tidligere Atlético Madrid-spissen ofret en mulig finale i Europaligaen for Liverpool til fordel for en operasjon som kunne gjøre ham klar til VM.
Men han har ikke vært i sitt ess. Noe mangler.
Steget.
Skuddene.
Fintene.
Alt går i sakte film.
Det er ikke vanlig Torres-klasse. Null fulltreffere hittil er langt under det spanjolene og resten av fotballverdenen hadde trodd på forhånd. Men for hver dag som går, nærmer han seg toppformen.
Kanskje er han tilbake der han pleier å være når seere fra alle verdenshjørner setter seg til rette i TV-stolen klokka kvart på ni i kveld.
Om han ikke starter, kan det godt være at han kommer inn og avgjør.
Sutrekoppen
Mens Torres ble benket i semifinalen, fikk van Persie sjansen fra start i sjette VM-kamp på rad.
Hans inngang til VM var stikk motsatt enn det Torres opplevde. Han var skadet fra midten av november til midten av april, men kom tilbake i tide til å finpusse VM-formen.
Arsenal-angriperen huskes best for all sytingen og klagingen når han blir byttet ut. Noen typisk lagspiller kan ingen beskylde ham for å være.
Egoet er stort, og han skal også være kjerne til interne gnisninger i den nederlandske troppen.
De har likevel ikke greid å overskygge det gledelige faktum at Nederland er tilbake i en VM-finale, 32 år etter at de ble slått av Argentina.
Pass opp, stjerner
Nederland-Spania har alle ingredienser i seg til å bli en fest. Det er en kamp mellom to spillende lag med mange offensive klassespillere. Så får vi se hvem som stjeler overskriftene og hvorfor de gjør det.
I de fire siste VM-finalene har flere som på forhånd var den største stjernen forlatt arenaen med bøyd hode:
Zinedine Zidane fordi han stanget ned Marco Materazzi i 2006. Oliver Kahn fordi han gjorde en tabbe i finalen mot Brasil i 2002. Ronaldo fordi han var en blek skygge av seg selv mot Frankrike i 1998. Og både Roberto Baggio og Franco Baresi fordi de begge bommet i straffesparkkonkurransen mot Brasil i 1994. Hvem blir det i år?