Franskmennene har gitt ham et spesielt kallenavn: - Vinner du ikke, så er du ingenting

Didier Deschamps ble født for å vinne. Søndag kan han skrive VM-historie.

MOSKVA: – Det er en stor ære og et privilegium. Det finnes ikke noe vakrere og større for en profesjonell fotballspiller enn en VM-finale, sa Didier Deschamps i det den intense klikkingen fra fotokameraene var i ferd med å gi seg.

I en helt vanlig pressekonferansesal på mektige Luzjniki stadion i Moskva så han lørdag ettermiddag utover en skare av journalister fra alle verdenshjørner.

– De tre viktigste ordene er ro, forpliktelse og konsentrasjon, la han til om hva som må til for å vinne søndag kveld.

Å vinne, det er det få som er bedre til enn Didier Deschamps. Det er hva karrieren har handlet om siden den 169 centimeter høye midtbanespilleren slo gjennom på Nantes for 35 år siden.

Deschamps er fortsatt ingen ruvende skikkelse der han titter opp bak et bord på podiet i Moskva. Men vinner Frankrike mot Kroatia søndag, vil han bli stående som en av de aller største i VM-historien. Til nå er det bare brasilianske Mario Zagallo og tyske Franz Beckenbauer som har vunnet som både trener og spiller.

Den eksklusive klubben er én kamp unna å få et nytt medlem.

Er ingenting uten å vinne

Vannbæreren, var kallenavnet Eric Cantona ga ham en gang på 1990-tallet. Manchester United-legenden mente landsmannen i stor grad bare dugde til å vinne ballen og trille den videre til mer kreative lagkamerater.

– For meg eksisterer en fotballspiller kun gjennom sine resultater, sine seire. Det samme gjelder trenere, bare i enda større grad. Vinner du ikke, så er du ingenting, er en av kommentarene Deschamps har gitt om Cantonas karakteristikk.

Det var nok av kritiske innvendinger mot landslagssjefen også før dette mesterskapet. Kommentatorer mente «Les Bleus» spilte for defensivt og kjedelig, Deschamps var for forsiktig og slapp ikke de enorme angrepstalentene i laget løs.

Etter den, for mange, dørgende kjedelige 0–0-kampen mot Danmark økte intensiteten. Belgias keeper Thibaut Courtois slengte seg på etter å ha tapt semifinalen. «Anti-fotball», kalte han spillet de blå tok seg til finalen med.

Le Père la Victoire

Men for Deschamps finnes det ingenting kjedelig med å vinne. Storoppgjøret i Moskva er Frankrikes femte internasjonale finale siden 1998. Deschamps har hatt en nøkkelrolle i fire av dem.

Først som kaptein da det ble gull i 98-VM og EM to år senere. Så som trener da EM-finalen endte med 0–1 mot Portugal på Stade de France for tor år siden.

Hjemme i Frankrike er skepsisen i ferd med å byttes ut med eufori. Med det er også stemningen rundt Deschamps snudd. På lørdagens pressekonferanse var det ingen som kritiserte spillestilen. Le Père la Victoire, Seierens far, var tittelen hos Le Monde tidligere i uken.

Beundres av Pogba

For Deschamps er det ingen vits i å spille «vakkert», hvis du ikke står igjen som seierherre. En av de viktigste suksessfaktorene i Russland er at han har fått sine store stjerner med på samme tanke. Paul Pogba mener treneren har noe spesielt som få andre mennesker har.

– Han var en stor spiller, en verdensmester og kaptein. Han vet hvordan man snakker til spillere, også de som er litt usikre på seg selv. Vi er mer modne enn vi var for to år siden, og forholdet vårt til Deschamps endrer seg, sier Manchester United-stjernen.

Han er en av spillerne som virkelig har slått ut i full blomst på vei mot finalen.

Deschamps har klart det José Mourinho har hatt store problemer med å få til på klubblaget. Pogba skinner i en rolle hvor han også tar større ansvar bakover på banen.

– Jeg vil vinne VM, og for å gjøre det må du ofre noe. Å forsvare seg er ikke min sterkeste side, jeg er ingen Kanté, men jeg gjør det gjerne. Jeg har vokst opp og blitt mer moden, sier Pogba.

Vil skrive den vakreste delen

Det er musikk i Deschamps’ ører, som imidlertid er forsiktig med å strø rundt seg med anekdoter fra da han vant EM og VM som spiller, eller Champions League med Marseille og Juventus for den saks skyld.

– Du må leve i nuet. Jeg nevner aldri min egen historie. Noen av spillerne var ikke født en gang da. Det er viktig for mange franskmenn som opplevde det, men ikke for den yngre generasjonen. Jeg er her for å skrive en ny side av historien, den vakreste siden, sier treneren.

Den kunne vært skrevet for to år siden. Lørdag fikk han flere spørsmål om det bitre nederlaget i EM-finalen. Flere spillere har denne uken sagt at de etter seieren over Tyskland i semifinalen følte de at allerede hadde vunnet EM.

Le Père la Victoire kommer ikke til å tillate at de gjør samme feilen denne gangen. Han vil vinne. For vinner du ikke, så er du ingenting.

Kilder: Guardian, Aftonbladet, Le Monde, Telegraph