I denne kommentaren forteller Torbjørn Flatin, ansvarlige redaktør for nettsidene til Liverpools norske supporterklubb, om hvordan han opplevde Jürgen Klopps første dag som Liverpool-sjef. Den ble først publisert på liverpool.no .

— Dette er et godt tidspunkt å starte på, sa Jürgen Klopp.

For meg som Liverpool-supporter er det hva som sitter dypest igjen etter en pressekonferanse på Anfield som vil gå over i historien til LFC som en av de mest engasjerende som er blitt opplevd innenfor de berømte veggene.

Torbjørn Flatin, ansvarlig redaktør i liverpool.no, er begeistret etter Jürgen Klopps pressekonferanse. Foto: PRIVAT

— Jeg ønsker å se de første skritt til neste uke, fortsatte han med hentydning om at han forventer å se en reaksjon fra sine nye spillere allerede mot Tottenham til neste helg.- La oss begynne med noe nytt. Alt er annerledes, nå har denne tyske karen kommet inn, la oss utnytte det.

— La oss spille «emotional football», la oss spille en fotball som påkaller følelsene.

— Jeg vil at spillerne skal føle noe annerledes fra nå av. De må gå fra å være tvilende til å bli troende, hvis de ønsker å hjelpe LFC.

— Det er tid for å skru klokken helt tilbake.

Jeg satt som bergtatt, utrolig fascinert av denne høye og karismatiske mannen med de hvite tennene. Og det herlige smilet. Det var fantastisk.

Passende ydmyk og avvæpnende javel, men samtidig utfordret han sine spillere på direkten. I praksis fem minutter etter at han har kommet til Liverpool Football Club. Hvis dere ikke vil være med på dette da får dere heller ikke være med, det er i så fall deres problem. Det var beskjeden.

Hvis jeg hadde vært spiller med en liverbird på brystet hadde jeg fått lyst til å knyte på meg matchstøvlene og spurte ut foran The Kop der og da.

Les Lars Tjærnås sin analyse: «Derfor er Jürgen Klopp perfekt for Liverpool akkurat nå».

Troen tilbake

Han etterlot ingen tvil om at han forstod hva Liverpool Football Club, Anfield og de trofaste på tribunen dreier seg om. Han virket genuint stolt over å få denne muligheten, hans forelskelse i engelsk fotball virket ekte.

Elegant avfeide han problemene med en transferkomité. Han ga det meget godt befolkede pressekorpset en rekke overskrifter, inkludert at han var «the normal one». Jeg lo mest da han trakk på skuldrene og konkluderte at dersom han ikke hadde vunnet noe i Liverpool over de neste fire årene ville han vel ende opp som trener i Sveits(!)

Det var elektrisk, men bak det sjarmerende ytre lå eimen av besluttsomhet og handlekraft. Premier League skulle vinnes under de fire årene hvor han hadde kontrakt med de røde fra Anfield.

Og han hadde tenkt å begynne den reisen umiddelbart. Tiden var inne, for han, for klubben, for spillerne, og for fansen.

Det å gå fra å tvile til å tro.

Det var ingen tvil om at hovedpersonen selv trodde på det han sa. Ut fra reaksjonene i etterkant deles den optimismen av den helrøde supporterskare. Hvis det ikke blir utsolgt i god tid før den neste hjemmekampen mot Rubin Kazan skal jeg spise den hatten jeg ikke har.

Det føltes som om det var noe stort og historisk som skjedde.

Hekta på Premier League? Da anbefaler vi disse sakene: