I disse dager er det mange av oss som møter oss selv i døren. Noen får den sågar midt i ansiktet. Det gjelder også aktører tett på landslaget.

For noen få uker siden var det de færreste av oss som trodde at et EM-sluttspill neste år var oppnåelig. To seire og 6 poeng senere, så tror de største optimistene på en direkte kvalifisering til Frankrike i 2016. Avstanden mellom himmel og helvete har sjelden vært kortere. En formidabel snuoperasjon kan snart være et faktum.

Jeg hørte nylig et intervju på TV, med den norske fotballandslandslagets kaptein, alltid sympatiske, Per Ciljan Skjelbred, og landslagstreneren selv. Skjeldbred snakket om at Høgmo skaper en tro på at alt er mulig, og sjefen sjøl, Høgmo, sa det som kan tolkes som; Det handler om å se dem alle og ha et sterkt ønske om at spillerne skal prestere best mulig.

Jeg er like gammel — eller mer korrekt - like ung som Per Mathias Høgmo. Og jeg kan med hånden på hjertet si; jeg kan telle de gode sjefene jeg har hatt i et yrkesaktivt liv - eller som fotballspiller - på svært få fingre. Men de få har til gjengjeld etterlatt seg dype spor.

Det Høgmo sier er så banalt enkelt, men for de aller, aller fleste, så vanskelig å etterleve. Mange (fotball-)ledere er nok for usikre på seg selv, de er i en rolle som er noen skonummer for store, og de mangler den naturlige autoriteten til å skape en trygg, inkluderende og motiverende prestasjonsarena. Mange gjør det motsatte av hva Høgmo sier; de driver med splitt og hersk. De gjør forskjell på folk, de velger ut eller velger bort, for å verne om sin egen lederrrolle.

De styrer gjerne etter prinsippet «Fear is the key» - og tror at det "skremmer" det beste ut av noen. Så feil kan man ta. Ingen ledere eller fotballtrenere lykkes med det. Kanskje en kort stund, men over tid, no way. Tillitt, samt god & ærlig kommunikasjon er nøkkelord for en leder.

Per-Mathias Høgmo kan bli den første norske landslagssjefen på 16 år som leder Norge til et sluttspill. Foto: NTB SCANPIX

Å skape stor tro på prosjektet sitt er en leders viktigste oppgave. Høgmo har utad moderert språket sitt noe, han kommuniserer enklere, mer konkret og tydeligere. Og sånn har det også sett ut på banen de siste to kampene. Det norske fotballandslaget fremstår igjen som kollektivt sterkt, hardtarbeidende og mer fremoverettet.De norske spillerne har hatt veldig mye energi. Mye løpskraft. Den forenklede filosofien, tuftet på godt organisert forsvarsspill kler også denne generasjonen norske spillere. Selv om mange ynder å si at de har bedre ferdigheter enn tidligere generasjoner. Dem om det. Jeg har sett et norsk landslag som har ivaretatt mye av det beste i norsk fotballkultur. Drillos defensive soneforsvars-prinsipper, og noen av Nils Arne Eggens offensive postulater om hurtig spill i lengderetningen.

Som landslagssjef så kan ikke Per Mathias Høgmo påvirke enkeltspillernes utvikling i særlig grad. Han har dem kun til låns noen samlingsdøgn per år. Det han kan påvirke er stemningen i gruppen, den positive psykologien, troen på sitt eget prosjekt, den individuelle og kollektive selvtillitten, som igjen skal gi begeistring og dergjennom gode resultater.

Skulle det norske landslaget allikevel komme til sitt første sluttspill siden EM i 2000, så fortjener Høgmo all verdens honnør.

Det var vel kun Høgmo selv som hadde tro på at dette allikevel var mulig, etter 0-0 hjemme mot Aserbajdsjan den 12 juni. «Last Man Standing». Selv mange tett på landslaget uttrykte en stor skepsis til om spillerne var gode nok til å føre Norge til et sluttspill.

Noen få gode resultater senere, for klubblagene Molde og Rosenborg i Europaligaen, og 6 poeng for Norge mot Bulgaria og Kroatia, har snudd pessimisme til en nasjonal optimisme. Det viser hvor marginal fotballen kan være. Og den enorme forskjellen 6 poeng kan utgjøre.

Skulle Per Mathias Høgmo føre Norge til et EM-sluttspill, så snakker vi om en av norsk idretts store snuoperasjoner. Da kan han saktens omdøpes til Per «Messias» Høgmo. Fordi han innfrir en sulteforet fotballnasjons største ønske. Om å igjen få oppleve et sluttspill. 16 år etter det forrige.

Å skape gode resultater, harmoni og sterkt samhold i en prestasjonsgruppe er kun forbeholdt gode ledere. Og de vokser som kjent ikke på trær.

Per Mathias Høgmo er tydeligvis en bedre leder enn hva mange ønsket å anerkjenne ham for for få uker siden.

Tvi tvi mot Malta hjemme og og Italia borte.

Sportslig hilsen, Roar

De neste dagene står EM-deltagelse på spill! Kort ned ventetiden med disse sakene:

Norges nye landslagsback: — Å være «cocky» har aldri funka for meg, jeg har det ikke i meg.

En norsk gladnyhet og sju andre ting å se opp for denne landslagshelgen.

Bertil Valderhaug kommenterer: Ut med Messi og Ronaldo - nå er det godt nok å være norsk igjen.