FRANKRIKE-ISLAND 5-2

Alle eventyr har en slutt. Det hadde også sagaen om islendingene som dro til Frankrike og plyndret de store fotballmaktene. Da Marseillasen og Lofsöngur ble avspilt og sunget var det høytid med en forventning i luften om at den islandske vulkanen kunne ryste nok en gigant i grunnvollene.

45 minutter senere var det nordiske håpet knust. En semifinale mot Tyskland blir bare en drøm som aldri blir virkelighet.

— Vi er misfornøyde med første omgang, men Frankrike var bedre enn oss og fortjente å vinne, sa Islands Gylfi Sigurdsson etter kampen.

— Vi er veldig stolte. Det har vært en fantastisk turnering, noe spesielt for et lite lag som oss, vi har fått til noe ingen trolig ventet av oss, sa Gylfi Sigurdsson etter kampen, ifølge BBC.

— Det gjør at barna hjemme kan håpe at det er mulig å oppnå noe som dette, og forhåpentlig er vi til stede i andre sluttspill. Ti eller 15 spillere er i rette alder, og vi ser fram til at VM-kvaliken skal starte. Framtiden ser lys ut for Island.

Frankrike-spiss Olivier Giroud scoret to av lagets fem mål.

— Vi er veldig fornøyd med innsatsen. Vi må prøve å unngå de defensive feilene, for mot Tyskland ville vi betalt dyrt for dem, sier Giroud, som altså bidro sterkt til at Island nå reiser hjem.

Fest

Men for en reise det har vært, for et bidrag islendingene har levert til EM-festen!

Sagnene fra Frankrike kommer til å leve videre i den islandske historiefortellingen i overskuelig fremtid. Det er mandag 27. juni 2016 som vil stå som merkedagen. 2-1 over England vil bli husket så lenge det bor folk på den unike øya i Nordatlanteren. Det er den som kommer til å prege selvforståelsen til generasjonen av islandsk ungdom som nå vokser opp. 2-5 for Frankrike blir i så måte en formalitet i historiebøkene.

For det franske hjemmepublikum lever gullhåpet i aller beste velgående. Med den mest målrike kampen så langt i Europamesterskapet gjorde de seg mer enn fortjent til det som blir en fantastisk duell mot verdensmester Tyskland.

Scoringer av den eksellente kvartetten Olivier Giroud (2), Paul Pogba, Dimitri Payet og Antoine Griezmann viste hvilken klasseforskjell det er på de to lagene. Kolbeinn Sigthórssons redusering til 1-4 og Birkir Bjarnasons til 2-5 ble aldri mer enn trøstemål.

Et vanskelig utgangspunkt

Og det skulle egentlig aldri vært noen tvil. Lagene hadde møtt hverandre 11 ganger før. Franskmennene hadde vunnet åtte og spilt tre uavgjort, målforskjellen på 30-8 lovet heller ikke godt for våre nordiske naboer. De fem europacupmøtene mellom franske og islandske klubber på fransk jord hadde også alle endt med fem seire. Den målforskjellen var enda styggere, 2-17 hadde islendingene hatt med seg på flyet hjem.

Da vikingene tok seg motstrøms opp Seinen for å beleire Paris i år 845 gjorde de kort prosess og plyndret byen. De ga seg og reiste videre da den lokale herskeren Karl den skallede hadde betalt nok i løsepenger. Denne gangen var det heller et spørsmål om hvor stor ydmykelsen fra hjemmelaget ville bli.

— Lag som er godt organisert pleier sjelden å kollapse, sa Lars Lagerbäck kvelden før kamp. Laget hans er kjent for å være ekstremt godt organisert, men da det sto 4-0 på måltavlen til pause måtte man bare konkludere med at laget hans hadde kollapset.

Ikke det at franskmennene hadde lekt seg og spilt seg til et utall sjanser, de scoret på de fire store de hadde. Det var likevel noe veldig lite islandsk over måten målene kom på.

Som da Olivier Giroud fikk lov til å løpe inn i et enormt bakrom etter 13 minutter. Han satte ballen mellom beina på Bodø/Glimt-keeper Hannes Halldórsson og i mål. Eller da det kritiserte vidunderbarnet Paul Pogba doblet ledelsen syv minutter senere. Jón Dadi Bödvarsson så ikke ut til å skjønne hva som traff han da Pogba kom flyvende som en basketballspiller klar til å dunke ballen i kurven. Ett hode høyere enn sin oppasser kunne Pogba enkelt heade ballen i mål.

Allerede da begynte Marseillaisen å runge igjen over Stade de France. Titusener av hoppende franskmenn skjønte hvor dette bar.

Nesten redusering til 1-2

Du overlever imidlertid ikke like sør for Polarsirkelen om du legger deg ned og gir opp bare fordi du får to tøffe i trynet tidlig. Det er ikke vikingblod som renner gjennom årene dine om du ikke prøver igjen.

Så Island prøvde med det de har hatt suksess med tidligere i EM. Det var med et langt innkast fra Aron Gunnarsson og en stuss videre de slo tilbake mot England i åttedelsfinalen. Denne gangen skjedde nesten det samme. Det var Bödvarssons sko som traff ballen først, men den tidligere Viking-spissen klarte bare å styre ballen over mål.

2-0 til pause ville vært tøft, men ikke fullstendig krise. Det ville vært mulig å slå tilbake, og det var det da klokken bikket 42 minutter. 3-0 derimot ville vært ille, og 4-0 umulig. Da lagene gikk til pause var det 4-0. Først en kontrollert avslutning fra Dimitri Payet fra omtrent 20 meter, så var det Antoine Griezmann som fikk et enormt bakrom å boltre seg i. Lobben over Glimts sisteskanse var utsøkt.

«Wake me up when it’s all over», runget over høytalerne i pausen, men islendingene ville ikke gi seg.

Etter 56 minutter kastet Kolbeinn Sigthórsson seg frem og styrte inn et innlegg fra Gylfi Sigurdsson. Islendingene på tribunen jublet som om det var reelt håp. Det gikk ikke mange minuttene før Giroud slukket det lille det måtte være med en bøtte kaldt vann.

Keeper Halldórsson bidro også med svakt keeperspill.

Like etter rakk også Hugo Lloris å vise at han er en målvakt i verdensklasse da Sverrir Ingasons hodestøt hadde retning mot mål.

Et «norsk» trøstemål skulle vi også få med oss før kampen var over. Birkir Bjarnsaon fra Figgjo reduserte til 2-5 da det var seks minutter igjen av full tid.

Det ble også sluttresultatet. EM-eventyret er over for Island, og for et eventyr det har vært.

Takk for festen!