BRYGGEN (bt.no): Kledd i den offisielle Bergen City Marathon-trøyen tripper Glenn Ruben Borgen (33) nervøst rundt på Bryggen. Om få minutter skal han ta fatt på sitt aller første halvmaraton.
At han i det hele tatt skulle melde seg på, ville vært utenkelig for bare ett år siden. Da misbrukte Borgen amfetamin, og så ingen fremtid for seg selv.
— Jeg har kastet bort 16 år av livet mitt på å ruse meg. Mot slutten satt jeg med nålen i armen nesten hver dag, sier Larvik-karen.
Anne Grete bruker Bergen City Marathon til å få tilbake kroppen
Rushelvete
Som ungdom var Borgen svært aktiv. Han spilte både håndball og fotball, og var langt i fra den dårligste i begge idrettene. Men da han var 16-17 år ble alt snudd på hodet.
Borgen ble skadet, og kunne ikke drive med idrett på et år. Erstatningen ble et langt mer usunt alternativ — festing og alkohol.
Etter hvert som alkoholinntaket ble større, ble Borgen fristet til å prøve andre rusmidler. Først hasj, så amfetaminen som skulle ødelegge de 16 neste årene av livet hans.— Det var en wow-opplevelse å prøve amfetamin. Jeg tenkte at jeg aldri skulle slutte med det, forklarer han.
Siden vokste problemet seg bare større og større.
Amfetaminen gikk fra å være et partydop til å bli en daglig rus. Borgen klarte ikke å komme seg på jobb, og ble skjøvet lenger og lenger bort fra samfunnet. Det hele toppet seg i 2009, da han ble dømt til fengselsstraff for oppbevaring og salg av dop.
Da han slapp ut hadde han mistet både muligheten til å få jobb og kontakten med sine foreldre. Det eneste han hadde var "kameratene" fra et miljø han ikke burde være en del av.
Se bildene fra løpsfesten
— Ville ikke være den neste
Han trodde han var reddet ut av rushelvetet, da han ble sammen med en godt etablert kvinne med to barn.
Om det forholdet skulle bli noe av, måtte han jo ta seg sammen. Han søkte hjelp hos fastlegen, men ble satt på vent.
I halvannet år ventet han på plass på et rehabiliteringssenter, men i løpet av den perioden tok forholdet slutt og Borgen gikk på en ny smell. Da han endelig ble tilbudt plassen, ville han ikke ha den.
Det skulle gå lang tid før han igjen kom på bedre tanker. Vendepunktet kom først i fjor sommer, da hans fetter døde brått. Som den yngste i familien gikk han bort etter å ha fått kreft. Da storfamilien samlet seg rundt ham i begravelsen fikk Borgen seg en real vekker.
— Jeg ville ikke være den neste, forteller han.
Dagen etter søkte Borgen hjelp hos Stiftelsen Ordet på Bønes i Bergen. Tre dager etter begravelsen dro han vestover, hvor familien Lawley har tatt vare på ham.
Nå har han vært rusfri i Bergen siden 6. juni.
Klar for halvmaraton
— De har gjort en utrolig jobb med meg. Etter hvert begynte de å ta meg med på fjellturer og slikt, og det har gitt mersmak, sier Borgen.
Da lederen for stiftelsen, Elin Lawley, lurte ham til å tro at han var blitt påmeldt på Bergen City Marathon, tenkte han at det ikke var noen vei tilbake.
Han begynte å trene så mye at det ikke lenger spilte noe rolle at han egentlig ikke var påmeldt. Han ble med likevel.
— Jeg hadde kommet såpass langt i livet. Jeg var blitt rusfri, og trengte å sette meg noen nye delmål. Etter at jeg sluttet og ruse meg har jo jeg lagt på meg en del, så trening ble viktigere og viktigere, sier Borgen.
Lawley, som også løper halvmaratonet, sier også at treningen har vært en viktig del av behandlingen.
Treningen har vært viktig
— Trening er viktig på flere områder. For det første hjelper det deg fysisk, men det har også mye å si for det psykiske. Det er viktig å sette seg andre mål og være opptatt av andre ting enn rus, sier hun, og legger til:
— Ruben har vært fantastisk helt siden han kom til oss. Han har vært rusfri hele tiden og det har aldri vært noen problemer med ham. Men da jeg møtte ham første gangen, trodde jeg aldri at han skulle løpe halvmaraton nesten et år senere.
- Hvor viktig har dette halvmaratonet vært for deg, Borgen?
— Det forstår jeg nok ikke helt før jeg kommer i mål, sier han, og skynder seg til start.