Det er liten grunn til å servere noe musserende når Argentina spiller. Eller for å si det rett ut: Det kan være kjedelig å se på, bortsett fra i de sekundene da Lionel Messi er innblandet.
Hva hadde Argentina å by oss denne gangen? Solid lagspill utført av pålitelig arbeidskraft. Stor innsats i duellene foran eget mål. Lionel Messi i noen artistiske runder med ballen, bare for å vise hvor lett det er å drible en forsvarer. Og for all del, et ledermål som etter hvert ble et seiersmål
Flaks og dyktighet
Ledelsen kom allerede etter sju minutter. Det var en kombinasjon av flaks (en pasning fra Angel di Maria endret retning i Jan Vertonghen) og god avslutning av Gonzalo Higuain. Og det må nevnes at Messi kjørte en herlig runde i begynnelsen av angrepet, et stykke i forkant av målet, nok til at
han får sin del av æren.
Det var ellers langt mellom drammene, men likevel slik at Argentina fortjente sin ledelse. Belgia hadde mye entusiasme, men strevet ga få resultater i form av sjanser.
Kapteinene
Derfor ble det mest å la seg imponere av forsvarsminister Vincent Kompanys forutseende stopperspill, slu når det kreves smarthet, kontant når det kreves myndighet.
En tydeligere kapteinstype er det vanskelig å tenke seg.
Det samme kan ikke sies om den tause Messi, som er blitt kaptein i kraft av overlegne kvaliteter som fotballspiller, ikke som inspirator og innpisker. Han er likevel den viktigste Argentina har, for han kan utvikle en ufarlig situasjon til en eksplosiv hendelse.
— Det er enkelt å legge opp taktikken, Vi prøver bare å sentre til Messi, sa høyreback Pablo Zabaleta til journalistene før kampen.
Enkelt. Effektivt. Fordi Messi er den han er.
Artigere etter pause
Andreomgangen på Estadio Nacional Mané Garrincha i hovedstaden Brasilia burde ut fra et normalt resonnement bli preget av argentinsk forsiktighet og belgisk angrepsvilje. Men faktisk var Argentina mer angripende etter enn før pause.
På det sprekeste traff Higuain tverrliggeren etter at Argentina møtte en belgisk kontring med en motkontring. Det var kampens mest fartsfylte sekunder.Kampen var likevel heftig nok på slutten, da Belgia kjørte på med langpasninger opp til Romelu Lukaku, Daniel van Buyten og Marouane Fellaini helt i front. De utallige hodeduellene førte likevel ikke til noe.
Tom følelse
Belgia, så fulle av forhåpninger foran turneringen og foran denne kampen, fikk kjenne på tomheten i det å mislykkes når suksessen er som nærmest. De fikk ikke mye ut av denne kampen – nesten ingen sjanser, lite av sin velkjente tempofotball, de fleste spillerne under vanlig nivå.
Vilje er ikke alltid nok, ikke når motstanderen har et så gjennomarbeidet forsvarsspill som Argentina.
For første gang på 24 år er Argentina i en VM-semfinale. Den gangen ledet av Diego Maradona, nå av Lionel Messi. De to store i argentinsk fotball.
Debatt i heisen
Her kan det være passende å bringe inn den gamle debatten om hvem som er størst, Messi eller Diego Maradona. Tre argentinere jeg traff i heisen på Hotel Mercuri i Botafago i går morges, spurte hva jeg synes, fra et land fjernt i Europa.
Da jeg nølte, kom svaret kontant: Maradona. Og så fulgte et langt foredrag som varte langt ut på gaten. Det kan sammenfattes slik:
Messi er for mye middelklasse, for europeisk, for perfekt. Maradona har kjempet seg opp fra slummen, han har dopet og knarket, slått og sparket, snublet og reist seg igjen. Han har feil, som folk flest. Argentinerne vil for alltid elske mennesket Maradona mer enn guden Messi.
Jaha, men kjærligheten til Messi vil nok merkes dersom laget hans tar gull neste søndag, og det er slett ikke utenkelig.
Gammelt og bra
Argentinerne virker riktig nok gammeldagse i dette tempofylte mesterskapet, men av og til er gammelt godt nok. Når det utføres godt nok.
Messi har i hvert fall fridd til sitt argentinske publikum i de siste par årene, så folket er litt på glid. Og dette står fast uansett – Messi er fortsatt en fenomenal fotballspiller.
Det så vi også i mange glimt denne gangen, Messis beste VM-kamp hittil. En Messi i stigende form, det kan bli noe å bite i videre i VM.