Mot nytt millionunderskudd
Kun fem i administrasjonen
Tre strake tap i sesongstarten
Tror ny stadion løser alt
VALLE: Skyene henger tungt over Vålerenga. Den sportslige motgangen i sesongstarten er egentlig det minste problemet. Men i Vålerenga henger alt sammen.
Null poeng på tre kamper er fasit for Kjetil Rekdal & co. Ansatte sier opp og slutter, lønnsutbetalingen for mars måtte utsettes, investoren kan være på vei ut, økonomien er så anstrengt klubben sliter med å få endene til å møtes, og flere titalls millioner kroner i utgifter er blitt kuttet de siste årene. Er det egentlig noe som tilsier at Vålerenga skal være et topplag?
— Vår økonomi gjør at vi ikke er i stand til å hente de aller beste spillerne, men vår stall er en god Tippeliga-stall. Og vi skal kunne levere bedre resultater enn null poeng og null mål fremover. Og jeg tenker at det er realistisk for oss å skulle være blant de seks beste lagene i Norge , sier Morten Nydal til Aftenposten.
Les også:
Fem VIF-ansatte sa opp, lønna utsatt: - De sluttet fordi de fikk ny jobb
Han er Vålerengas daglige leder. En tidligere kjøpmann fra Toten. Med en fortid i Klanen. Som står med utfordringer til langt oppunder armene.
Én ting er at klubben han leder står med tre strake tap, null poeng og null scorede mål før lørdagens bunnkamp mot Stabæk på Nadderud.
— Ikke helt bekmørkt
Mer bekymringsfullt er det at Vålerenga, etter det Aftenposten erfarer, styrer mot et nytt underskudd, denne gang på rundt ti millioner kroner. Klubbens sponsorinntekter er på rundt 25 millioner kroner. Under halvparten sammenlignet med 2010-sesongen, sist gang Vålerenga tok medalje i serien (sølv) og var et topplag.
Vålerenga liker å kalle seg Oslos stolthet. Det er ikke så mye å være stolt av om dagen.
— Erfaringer fra andre lag, blant annet fra Hammarby i Sverige, sier meg at det ikke er helt håpløst det vi har i inntekter. Men vi har et veldig forbedringspotensial på inntektssiden. Det har vært et stort fall, men det er stoppet og vi har stabilisert oss på det nivået vi er på nå. Det er ikke helt bekmørkt, sier Nydal.
Han mener bestemt at klubben skal nå målet om 25 millioner.
Verre er det med underskuddet klubben styrer mot.
— Det er et gap mellom inntekter og utgifter som aksjeselskapet jobber med å dekke.
Ble lovet millioner, forsvant i sluket
Det er ikke første gang. Rett før årsskiftet i 2013 var situasjonen så prekær at det holdt på å ta livet av hele klubben. Aksjonærene i klubben stilte senest opp på nyåret. Anført av redningsmann og hovedaksjonær Tor Olav Trøim. Ifølge tall fra Dagens Næringsliv har Trøim spyttet inn rundt 43 millioner kroner i Vålerenga på tre år.
2016 blir neppe noe unntak.
Men for å forstå utfordringene i Vålerenga går vi tre år tilbake.
Kjetil Rekdal overtok som trener for andre gang i januar 2013. Han skulle gjøre Vålerenga til en toppklubb igjen. Slik han gjorde da det i 2005 ble seriegull.
Men før han i det hele tatt kunne begynne å tenke toppklubb, måtte bunken med oppgaver og utfordringer skyfles unna. En velfylt stall, som ifølge Rekdal var i råtten fysisk forfatning – han mente det stinket nedrykk langt utenfor Vallhall, det måtte kuttes kraftig i. Aftenposten dykket ned i tallene og kunne før sesongstart fortelle at det totalt har vært 71 spillere innom Vålerenga siden januardagene for tre år siden.
Millionene Rekdal ble lovet for å bygge opp dette topplaget forsvant ned i sluket for å dekke opp for annen moro. Men Trøim fant også midler til å hente hjem Christian Grindheim og Daniel Fredheim Holm.
Om att og om att
Nesten like taktfast som lastebilene som kjører vekk lass på lass fra gravearbeidet på den nye stadiontomten på Oslo øst, har de økonomiske utfordringene dukket opp. I 2013, 2014, 2015 og 2016. Hovedproblemet til Vålerenga er at det ikke genereres nok inntekter. Da må utgiftene reduseres. Der har Vålerenga gjort en formidabel jobb. Det kan ingen ta fra dem. Det er kuttet i lønninger og drift av den sportslige biten som strekker seg til flere titalls millioner kroner.
I 2012 omsatte Vålerenga for 130 millioner. På to år var det nede i 77. I år er budsjettet på rundt 70 millioner kroner.
Den bærekraftige klubbdriften Trøim har satt som krav for å bli med videre synes vanskelig å få til.
Og nå kan aksjonæren og investoren være på vei ut av hele VIF. Ifølge TV 2, i en sak fra mars, ser Vålerenga på hvilke andre muligheter som finnes der ute for en eier/investorløsning. Tor Olav Trøim har ikke besvart Aftenpostens henvendelser om sin fremtid i klubben.
Fra 20 til 5
Da Kjetil Rekdal møtte på jobb på nyåret i 2013 jobbet det 20 stykker i VIF-administrasjonen. Nå er det fem igjen i VIF-administrasjonen. VG var først ute med å omtale de fem som sa opp nylig. Og kunne også fortelle at lønnen for mars ikke ble betalt ut i tide.
En teknisk «greie», opplyser klubben. Overføringen fra London kom og lønnen var på konto denne uken.
Et salg av West Ham-aktuelle Sander Berge vil kunne lette trykket. Men det vil igjen gå utover Rekdals oppgave med å lage et nytt topplag. Og der biter Vålerenga seg selv i baken uansett hvilken vei man snur seg.
- Enhver bedrift med høyere utgifter enn inntekter vil ha det som sin hovedutfordring. Da er det ulike måter å gjøre det på. Vi gjør forskjellige ting for å tette gapet. Både Aftenposten og omverdenen ellers kjenner godt til at det har vært kuttet kostnader fra langt over 100 millioner til 65–70 millioner. Jeg har vært her siden februar, og opplever et sterkt kostnadsfokus i den administrasjonen jeg kommer inn i. Vi kjøper ikke ny ringperm før vi trenger en ny ringperm. På La Manga for ti år siden reiste Vålerenga mannsterke ned med mange folk fra administrasjonen blant annet. I år var vi igjen i Oslo og jobbet , sier Nydal.
— Når det gjelder de fem som har sluttet så er vi i en fase hvor vi skal sette en ny og fremtidsrettet organisasjon etter at vår administrasjon har vært stabil i en årrekke. Det er sånn sett bedre for oss at folk slutter nå enn når vi kommer i gang med 2017 og vi skal inn i ny stadion. De som sluttet hos oss fikk seg nye jobber, noen fikk veldig attraktive jobber også, men jeg ser at det virker rart at det kommer så mange på kort tid.
Fotballkamper avgjøres ikke på kontoret. Ute på banen har det buttet. Tap for Viking og Rosenborg hjemme, samt Sogndal borte, har ført til støy. Når sant skal sies er arbeidsro noe som ikke er synonymt med VIF.
Mange mener mye. Det kan være en stor utfordring. Spesielt når det går dårlig.
Kjemper mot seg selv
Petter Myhre var i Rekdals trenerteam da laget tok medaljer i tre år på rad fra 2004 til 2006. Han vet det er mange krefter i sving innad i klubben.
— Det er som et lag. Hvis alle skal spille spiss, blir det galt. Alle ønsker å mene noe om det sportslige i Vålerenga, for det er det morsomste. Uansett hvilken avdeling man jobber i. Det har vært mange innom VIF som mener det beste for klubben, men som ikke har hatt nok fotballfaglig ballast til å mene så mye om sport. At det er mange som mener mye om sport, selv om man ikke nødvendigvis har forutsetninger for å gjøre det, går bra så lenge laget gjør det bra. Når man får motgang, da virker det mye sterkere enn i mange andre klubber. Det blir en slags massesuggesjon. Det holder bare å helle litt bensin på bålet, så får man menigheten med seg. Det er litt av utfordringen. Du kan på en måte si at Vålerenga kjemper litt mot seg selv. Det er vanskelig å få arbeidsro. Det er så mange du skal rettferdiggjøre ting overfor, sier Myhre som understreker at han uttaler seg på bakgrunn av slik han kjenner klubben fra sin tid der.- Vålerenga er som en villhest. Vanskelig å dressere, men klarer du det går den som en kule.
Klanen er bekymret
Fra langsiden på Ullevaal følger Klanen nøye med på det som skjer. Talsmann Erling Rostvåg sier til Aftenposten at Vålerenga er 100 prosent avhengig av å treffe med de tiltakene de setter i gang. Blant annet for å få flere folk på kamp. Som igjen vil gi mer penger i klubbkassen.
— I fotball handler mye om gambling. Investerer du en halv million for å prøve å få flere til å komme på kamp, er det ikke sikkert det kommer flere. Investerer du i en spiller er det ikke sikkert han slår til. For å kunne ta sjansen på noe må du ha penger å satse. Det har ikke Vålerenga. Og så er det mulig å spare seg til fant, noe vi høylytt har advart mot tidligere også. Men jeg synes det virker som at styre og stell nå er mer villig til å satse mer enn før. Men risikoen er høyere nå som økonomien er dårlig.
- Er dere fornøyde med det sportslige?
— Det er veldig delte meninger om det. Vi har forståelse for at vi ikke er Norges suverent beste lag og ikke kjemper om seriegull. Det man forventer man som supporter er 100 prosent innsats hele tiden, og man forventer å se en utvikling. Vi biter tennene sammen og håper det løsner. Personlig er jeg nøktern optimist, sier Rostvåg.
Ny stadion, nye muligheter?
«Alle» i Vålerenga ser frem til å få på plass ny stadion. Å endelig få et hjem. Stadion skal etter planen stå klar høsten 2017. Men løser det alle problemer?
- En ny stadion gir oss flere kommersielle flater å selge, et mer interessant produkt, sannsynligvis mer publikum , sier Morten Nydal.
— Det er ingen tvil om at det vil være en katalysator. Men det er egentlig ikke ny stadion man trenger. Man trenger å øke inntektene. Enkelt og greit. Men ny stadion kan jo bidra til det. Samtidig er det skummelt å tro det skjer av seg selv. Og skulle man lykkes er det fortsatt mulig å kaste bort pengene selv om man har ny stadion og tjener mer penger, sier Klanens talsmann.
Vålerenga-trener Kjetil Rekdal opplever et sterkt press om dagen. Han står som hovedtrener ansvarlig for den tunge sesongstarten. Hans fokus er på kampen mot Stabæk og ønsker ikke å uttale seg i denne saken.
Hør siste episode av Aftenpodden Sport. Der kan du høre hva ekspertene i studio mener om åpenhetsdebatten i norsk idrett: