VITENSPORTEN: Nylig fikk en kollega av meg en e-post fra en far som skriver: «Min datter, som hater gym over nesten alt på jord, hadde i vår lærerstudenter fra UiA som lot elevene bruke gymtimene til å øve på å lære en selvvalgt ny kroppsbevegelse. Plutselig syntes hun timene i kroppsøving var kjempefine. Hun kunne konsentrere seg om sitt, og merke mestring og framgang fra uke til uke. Som forelder gjorde dette meg glad og håpefull».
Hater gym
At dattera hans hater «gym» over nesten alt på jord, er dessverre ikke enestående. En kartleggingsstudie viser at cirka tre prosent av elevene misliker kroppsøving. En nylig utgitt oversiktsstudie viser at det først og fremst er elever uten erfaringer fra idrett, og elever med funksjonsnedsettelser, som har negative erfaringer med undervisning i kroppsøving.
Disse elevene gir uttrykk for at timene i kroppsøving ikke er bra for dem, de forsøker å gjøre seg usynlige, eller de velger å ikke delta. Tre prosent høres ikke ut som et høyt tall, men det er snakk om nesten 20.000 elever i den norske grunnskolen – elever som har særdeles dårlige opplevelser med kroppsøving. For mange av disse elevene vil de negative erfaringene være noe de bærer med seg resten av livet. For både samfunnet og eleven selv vil det være en stor fordel om kroppsøvingsfaget bidrar til gode opplevelser for alle.
Møtet med en «ny» undervisning
Derfor gjør det meg veldig glad når jeg leser at hans datter har fått nye opplevelser med kroppsøvingsfaget. Jeg blir enda mer stolt når jeg leser at det er våre studenter som har gjennomført en slik undervisning. Dattera har møtt en undervisning der studentene har tatt i bruk øvingsmodellen. Det betyr at elevene skal være mye mer delaktig i egen læringsprosess.
Elevene skal kunne velge det de opplever som relevante bevegelser å øve på, de skal selv finne øvelser og illustrasjoner de kan bruke i læringsarbeidet, og de skal sette seg individuelle mål. Læreren blir en støttende veileder i elevenes øvingsprosess. For denne jenta har en slik undervisning bidratt til at hun «mestrer, opplever framgang, og nå synes timene i kroppsøving er kjempefine».
Det nye kroppsøvingsfaget
Lærerutdanningen er nå en femårig masterutdanning der studentene tilegner seg forskningsbasert kunnskap, noe som gjør at de stiller seg kritiske til utdaterte og ekskluderende praksiser i faget. De lærer nye måter å tenke på angående undervisning og læring av bevegelser, som er knyttet til forskning og oppdatert pedagogisk litteratur.
Lærerutdanningen i kroppsøving ved UiA er opptatt av å gi studentene teoretisk, praktisk og etisk kunnskap for å kunne ivareta kravene som stilles til en profesjonell lærer. I den nye læreplanen for kroppsøvingsfaget skal læreren undervise slik at elevene blir kjent med å være i bevegelse ut fra egne interesser, intensjoner og forutsetninger. Undervisningen skal også bidra til at elevene utvikler et positivt selvbilde som kan gi dem en trygg identitet.
Det gir meg derfor håp for framtida når studenter gjennomfører undervisning som er i henhold til forskningsbasert kunnskap og den nye læreplanen i kroppsøving. For denne jenta har det bidratt til nye og gode opplevelser med kroppsøving, og en forelder som ble glad og håpefull.
Referanser:
Aggerholm, K., Standal, O., Barker, D.M. & Larsson, H. (2018). On practising in physical education: outline for a pedagogical model, Physical Education and Sport Pedagogy, 23(2), 197–208.
Moen, K. M., Aasland, E. & Løndal, K. (2023). Krenkelser og patologier i norsk kroppsøving - en målrettet kunnskapsgjennomgang av empirisk forskning i perioden 1990-2020. I: K. M. Moen & A. N. Jordet (red.), Et anerkjennende kroppsøvingsfag (s. 53-80). Cappelen Damm.
Moen, K. M., Westlie, K., Bjørke, L. & Brattli, V.H. (2018). Når ambisjon møter tradisjon. En nasjonal kartleggingsstudie av kroppsøvingsfaget i grunnskolen (5.–10 trinn). Oppdragsrapport nr. 1 – 2018. Høgskolen i Innlandet.
Utdanningsdirektoratet [Udir] (2020). Læreplan i kroppsøving. https://www.udir.no/lk20/kro01-05