VM-sjansene er allerede ødelagt etter flausen i Baku. Høgmo har forsterket en allerede forskrekkelig statistikk og vil ikke ha autoritet igjen når resten av kvalifiseringskampene skal spilles.

EM-kvalifiseringen starter høsten 2018. Da er ikke Høgmo trener uansett. En ny trener kan bruke disse to årene på å bygge et helt nytt landslag.

Aftenpostens sportskommentator, Ola Bernhus.

Det kan være vanskelig å finne en stedfortreder til Tsjekkia-kampen 11. november, men det er mulig. Deretter har NFF tid på seg til å skaffe en trener med nødvendig gjennomslagskraft og de egenskapene som en landslagsjobb krever.Det lar seg gjøre, NFF har penger i kassen.

Ingen ventet dette

Hvordan kunne det gå så galt? Det var glede i Fotball-Norge da han kom, rett fra en dundrende suksess i Sverige. Spillerne gledet seg, de også.

Alt han sa, selv det som i etterkant virker tullete, ble tatt imot med et smil.

Mer enn 30 ganger har han tatt ut sine tropper og lag. Diskusjonene har vært minimale på forhånd. Det går ikke fotballgenier rundt i Norge og hevder at de ikke har fått sjansen.

Da er det egentlig lett å konkludere: Det er spillerne som er det største problemet, ikke treneren.

Snakket på seg problemer

Men Høgmo har gjort dette til sitt eget problem med sine løfter hvor godt dette laget skal bli.

Da blir tapene hans egen fiasko. Selv de av oss som synes det er greit at Norge er blant de 30-50 beste i verden, noe som egentlig er ganske naturlig, må måle Høgmos landslag opp mot de målsettingene han setter opp, og stadig gjentar.

Det er lett å gjøre narr av Høgmo, for han er så tindrende positiv der hvor andre bare ser det negative. Skjønner han ikke hvilken verden han opererer i?

I den verdenen, den virkelige, er de norske spillerne for dårlige. Ikke til å spille på norske landslaget, for det gjør de jo, men til å leve opp til de høytsvevende ambisjoner sjefen har – eller har hatt inntil Aserbajdsjan-kampen.

Vi skulle ikke bare til VM-sluttspillet, vi skulle ta medaljer også.

Men hele Norge snakker nå om drømmeren fra Gratangen som manglet kontakt med den bakken som fotball spilles på.

Snakker feil også

Til slutt ble det så ille at også språket hans ble et problem.

Det er mye som er komplisert for en fotballtrener, både taktiske vurderinger og psykologiske faktorer.

Kunsten er å gjøre det vanskelige enkelt, så enkelt at spillerne henger med og omgivelsene kan få godfølelse for treneren og laget. Høgmo har gjort det motsatte.

Per-Mathias Høgmo er i den situasjon at han ikke får resultater ut av sine veldige fotballkunnskaper og at han sliter med en arbeidsstokk som ikke klarer å skape det produktet han har forhåndssolgt.

Det må være blytungt.

Og det er leit å følge med på, for Høgmo er en fyr som fortjener mer enn dette. Nå må han regne med at president Terje Svendsen og øvrige styremedlemmer lurer på hva de skal gjøre med ham.

Kanskje er det ikke fagmannen, men arbeidslederen Høgmo som ikke får det til. Spillerne får ikke ut sitt beste, og det kan virke som de ikke er helhjertet inne i oppgaven heller. Slikt går rett på treneren.