Går det an å ha to tanker i hodet samtidig, også når det gjelder Brann?

Går det an å være både glad og oppgitt på samme tid?

Det er i hvert fall sånn jeg har det om dagen, to motstridende følelser parallellkjører bortover Tippeliga-avenyen. Den ene jubler, den andre fortviler.

Brann-børsen:

Brann har overrasket oss alle positivt. De fleste fryktet at sesongen skulle bli en kamp med ryggen mot veggen, en kamp for å unngå nedrykk. Men i stedet for angst og bunnstrid har Brann klatret oppover på tabellen. De har samlet hele 20 poeng, og de har ennå ikke sluppet inn mål på hjemmebane. Brann har vært dyktige, de har vært kyniske og de har vært smarte.

På den andre siden: Brann bryr seg bare om resultat. Poengene kommer ikke etter offensiv festfotball, men som en følge av defensiv trygghet. Underholdningsverdien på Branns kamper er lav, til tider er den lik null.

Så lenge Brann sikrer seg poeng kan vi leve med at de spiller slik de gjør, med et system som av og til minner mer om 10-0-0 enn 4-3-3. Men når strategien ikke fungerer, når de ikke lykkes med å forsvare seg til poeng, som mot Molde, blir det vanskelig å holde på de varmeste følelsene for laget.

Da blir man ikke så veldig lei s e g når de taper. For nederlagene kommer ikke etter sjansebonanza, stolpeskudd eller tvilsomme dommeravgjørelser som skulle gått Branns vei. De kommer etter at motstanderen har hatt ballen nitti prosent av tiden. Når Brann taper, så taper de fortjent.

Lars Arne Nilsen sier at laget ikke er godt nok til å spille på andre måter. Hvis de skal overleve i eliteserien – som fortsatt er hovedmålet – så kan ikke Brann gjøre annet enn løpe som gale og forsvare seg med nebb og klør. Angrepsfotball, sjanser og mange mål kan vi se langt etter.

Herr Nilsen vet hva han driver med. Brann hadde ikke vært der de er i dag uten hans nøysomme og gode arbeid. På hjemmebane fungerer ideene hans nærmest perfekt. På bortebane slår imidlertid forsvarsmuren sprekker. På de tre siste bortekampene har det blitt null mål og null poeng, og er det ikke da på tide å endre strategien litt?

Bør ikke Brann tørre litt mer fremover?

Bruke flere offensivt anlagte spillere, og sende litt flere folk i angrep?

For så lenge Brann ikke klarer å holde buret rent, må de frem og score.