— Før start måtte jeg jobbe skikkelig for ikke å bryte sammen mentalt. Jeg var skikkelig nervøs. Men så klarte jeg å tenke at det var mulig å få ned blinkene på tross av nervøsiteten – og det lyktes jeg med, sier hun.

Det var Solemdals lille tale på lagmøtet før stafetten som snudde stemningen i laget etter nedturen på normaldistansen.

— En drøm

Hun snakket om at det norske laget ikke hadde noe å forsvare, og at de bare skulle kose seg. 26-åringen må bare glise av sitt eget mageplask på å ikke ta stafetten for alvorlig.

— Selv om det ikke var mye kos før start, ble dette en drøm som gikk i oppfyllelse for oss. Vi har snakket om denne stafetten på hjemmebane i hele år, og da er det utrolig deilig å lykkes, sier hun.

Rolig på startkvinnen

Trener Stian Eckhoff klarte å skjule nervøsiteten før start under ”et lag av ritune”.

— Dette er jo jobb for meg, så det gikk heldigvis litt på rutinen ja, sier han. – Men hevder samtidig at han var svært lite bekymret da Solemdal sto på startstrek.

— Da starten gikk, var jeg rolig og trygg på Synnøve. Jeg kjente at hun hadde jeg skikkelig tro på, for jeg vet at Synnøve har gjort en god forberedelse. Hun gikk ikke normalen, dels for at hun skulle ha gode bein i dag.

Solemdal sørget for at Norge lå foran trener Eckhoffs drømmescenario. På forhånd hadde han håpet at startkvinnen var innen et halvt minutt bak de beste. Da lillesøster Tiril gikk ut på sin etappe, våknet gullhåpet for alvor hos treneren.

— Da kjente jeg at vi lå bedre an enn forventet. Men hun skulle skyte stående også, som er hennes akilleshæl. Da hun skjøt null der, da tenkte jeg at ”oi, nå kan det skje noe”, sier han og gliser.

Pappa dukket opp

På pressekonferansen etter gullet, dukket det opp et svært kjent ansikt for norges startkvinne. Pappa Ketil fikk presset seg frem i mylderet av pressefolk og gitt gulljenta en skikkelig god-klem. Med seg hadde han en viktig detalj til kveldens gullfeiring.

— Så du husket å ta med penskoene mine ja? Supert, gliste Synnøve Solemdal.