Jeg hadde planlagt å skrive blogg etter kampen mot Asker på torsdag. Det gikk ikke. Det hadde kanskje vært den mest innholdsrike og kontroversielle bloggen så langt, men den hadde ikke representert hverken meg, Oilers og andre personer og ting på en god måte. Så jeg lot være. Heldigvis.

Det er mye følelser i sving i løpet av en hockeykamp, og de forsvinner ikke med det første når man taper sånn som vi gjorde på torsdag. Jeg har et inntrykk av at hockeyspillere generelt har vanskelig for å få sove etter å ha spilt kamp. Kroppen har vært i høyspenn, adrenalinet strømmer gjennom kroppen og i hvert fall jeg har helt nedpå med energidrikk for å være på topp. Da tar det gjerne litt tid før kroppen roer seg ned og er klar for å sove. Når du i tillegg har tapt er det enda flere inntrykk og følelser som må gjøres rede for før Ole Lukkøye klarer å få meg til å sove. Sånn var det på torsdagskvelden. Det gikk langt ut i nattetimene før jeg klarte å finne roen og slippe kampen. Men som om det ikke var nok våknet jeg i halv fem-tiden og måtte opp på toalettet. Når jeg skulle legge meg igjen etter det dukket kampen opp i tankene mine og da var det «på an igjen» og jeg lå og grublet og forarget meg over kampen nok en gang før jeg igjen klarte å sove.

— Vi sviktet

La det være sagt en gang for alle, for så å legge den kampen død, at det vi presterte etter at vi gikk opp til 3-0 var skremmende dårlig. Men sånn er idretten noen ganger, dårlige prestasjoner forekommer men nå er tiden virkelig inne for at vi finner oss selv.

Når det er sagt og kampen i går lagt bort, må jeg berømme Asker for at de aldri gir opp. Vi erfarte det på torsdag, men vi erfarte det også i hele kvartfinalen mot de i vår. Vi ledet flere ganger med både to og tre mål for så å bli litt komfortable og da hentet Asker oss inn igjen. Den gang klarte vi å holde hodet kaldt og vant til slutt. På torsdag sviktet vi.

Det positive vi kan ta med oss fra kampen i går var det utenomsportslige. «TV-aksjonskampen» var Oilers måte bidra på forskudd til årets TV-aksjon som i år går til Nasjonalforeningen for folkehelsen sitt arbeid med demens. Her kunne privatpersoner og bedrifter bidra med 200 kroner pr Oilers-mål. Tatt i betraktning av tapet så var de 4 scoringene ihvertfall gode for 60 000 kroner til en god sak.

For the love of the game

I morgen møter vi Stjernen borte. Jeg fant en artikkel i går skrevet at nettredaktøren til Fredrikstad Blad hvor han oppfordrer folk til å ta med seg barna sine og gå å se på Stjernen – Oilers i morgen. Artikkelen heter «Derfor er hockey verdens beste idrett» og er verdt å lese for alle. Her gir Espen Normann en ærlig beskrivelse av de 10 tingene han mener at skiller hockey fra andre idretter. Normann skyter blink med denne artikkelen fordi jeg fikk virkelig åpnet øyene igjen for idretten ishockey. Alle de små detaljene du glemmer når du er midt oppi det hver eneste dag er det godt å bli påminnet på en gang i blant. Jeg spiller profesjonell ishockey, men etter at jeg leste denne artikkelen så kom jeg på at hovedgrunnen til at jeg spiller er «for the love of the game». Hvis du trenger å google hva «for the love of the game» er, kan du heller lese artikkelen .

Jeg håper at Normann traff leserne sine like godt i Fredrikstad som de gjorde med meg og at de fyller opp Stjernehallen i morgen. Den frysningen du får av en stappfull ishall er magisk og skaper energi til oss spillere. En ting er sikkert, full Stjernehall eller ikke, jeg er revansjesugen og har allerede nå begynt å fyre meg opp til kamp.

Ruben