For to år siden satte han Bergen på hodet. I går var turen kommet til Fredrikstad. Hele plankebyen gikk av hengslene etter lagets første cupgull på 22 år. I hovedrollen var Super-Ray.

– Han er en sirkushest som tar frem presisjonen når det gjelder som mest, sa Fredrikstad-trener Knut Torbjørn Eggen, og fikk med seg et samlet fotball-Norge på hyllesten av den tidligere Stadion-helten.

Legende Nils Arne Eggen sa det. Landslagstrener Åge Hareide, tidligere landslagssjef Nils Johan Semb, fotballekspert Karl-Petter Løken og Sandefjord-trener Tor Thodesen er skjønt enige:

Verdens beste Kvisvik

– Raymond Kvisvik er en fotballspiller med en spesiell venstrefot som er skapt for store anledninger.

Thodesen var den som fikk lide mest for Kvisviks store bragder på Ullevaal-matten i går.

– At Raymond leverte på en kveld som dette, er ikke overraskende. Det er bare å ta av seg hatten, kom det fra den tidligere Brann-assistenten.

Det var en landhockeyspiller fra Greåker, med god hjelp fra en estlandsk midtstopper og en hjelpeløs keeper fra Tønsberg, som avgjorde cupfinalen i løpet av første omgang.

1-0, 4 min: Corner fra Kvisvik. Hans Erik Ramberg møtte på bakerste stolpe og beinet ballen i mål.

– Jeg elsker å slå pasninger. Jeg mener det virkelig når jeg sier at for meg er det større å være nest sist på ballen, enn å lage målet, sa Kvisvik.

2-0, 37 min: Frispark fra Kvisvik: Raijo Piiroja nådde høyest og stusset ballen i mål fra fire meter.

– Endelig skjønte Raio hvordan han skal løpe på dødballene mine, smilte Kvisvik om midtstopperen som står med null seriemål i år.

Unnskyldte 2. omgang

3-0, 43 min: Innlegg fra Kvisvik. Nok en gang når Piiroja høyest og headet ballen inn i hjørnet.

De to første scoringene var klare keepertabber av Espen Bugge Pettersen, som bommet stygt i feltet. Er du snill med Sandefjord-keeperen, lar du være å kalle den tredje for en tabbe der han fomlet ballen i mål nede ved stolpen. En keeper Thodesen før kampen omtalte som ett av sine fire ess.

– Han var like dårlig som resten av våre spillere, sa Thodesen.

2. omgangen var et antiklimaks og ren plankekjøring for laget fra plankebyen. Sandefjord kom aldri opp på et nivå som var i nærheten av å true Fredrikstad, som kun var interessert i å holde ballen i laget.

– Vi kom for å vinne gull. Håper ikke det er noen som tar oss for 2. omgangen, sa Kvisvik unnskyldende.

Det er godt to år siden Kvisvik sto på Torgallmenningen og ble hyllet av tusenvis av elleville bergensere.

For stort for Sandefjord

– Jeg likestiller disse to mesterskapene. De er også veldig like, sa Super-Ray, som også er blitt cupmester for Austria Wien.

For to år siden ledet Brann 4-1 til pause og alt var avgjort. Og i likhet med Brann den gangen, var det 22 år siden Fredrikstad sist skaffet seg en kongepokal.

Tor Thodesen hadde for anledningen på seg findressen på sidelinjen. Det var et klart tegn på at det var noe spesielt Sandefjord for første gang skulle være med på.

– Opplevelsen ble litt for stor for mange av oss. Vi var paralyserte og klarte ikke de enkleste ting, sa Thodesen, som ikke bare savnet fotballkvalitetene til Kvisvik:

– Han er en mester til å gjøre ting ufarlig. En slik type savnet vi veldig i dag.

– Jeg har ikke vært nervøs siden jeg debuterte for a-laget til Greåker som 15-åring, lo Kvisvik.

– Hva skal du gjøre nå?

– Nå skal jeg feire med god mat?

– Hva er god mat for Kvisvik?

– Flytende hermetikk.