Kort om saken:
Hjemmebanefordelen i fotball har jevnet seg ut under pandemien
I både Eliteserien, Premier League, Bundesliga og flere store ligaer ser vi tendensen
Det er blitt forsket på dette fenomenet.
– Vi er akkurat som dere. Vinner alltid hjemme, men aldri borte.
Petter Furuseth smilte av niåringens analyse i flysetet ved siden av. Året var 2001, og munnbind var ennå ikke innført på flyvningen mellom Bergen og Sandefjord. Verden var et mer normalt sted den gang, også på Brann Stadion i Bergen. Og jo da, Brann-spiller Furuseth måtte si seg enig. De var hvassere hjemme enn på reise.
Den lille gutten fortalte om hvordan hans fotballag også fikk følelsen av at hjemmebanen var et fort ingen andre kunne trenge gjennom. Etter 50 minutter i luften var de skjønt enige om at hjemmebane var en fordel. Høsten kom, og Brann tapte fire av fem bortekamper.
For Petter Furuseth, Brann og resten av internasjonal toppfotball forble hjemmebanefordelen en etablert sannhet de neste 19 årene.
Helt frem til nå.
Hvilken hjemmebanefordel?
Hjemmebanefordel har tidligere vært vanskelig å studere. Men fire faktorer har forskerne trodd at har vært avgjørende.
– De vanlige forklaringene på hjemmebanefordel er publikum, dommeren, reise og arenakjennskap, sier professor i idretts- og prestasjonspsykologi ved Norges idrettshøgskole, Geir Jordet.
I mars stengte fotballen ned sammen med resten av samfunnet. I juni var den tilbake uten publikum i de fleste land. Ville da hjemmebanefordelen forsvinne?
Aftenposten har gjennomgått resultatene i den norske Eliteserien og topp-fem-ligaene i verden (Premier League, Bundesliga, Ligue 1, Serie A og La Liga) siden juni.
Tendensen er klar: Etter at pandemien traff Europa, har prosentvis borteseire blitt høyere enn noen gang. Likevel viser tallene at lagene fortsatt vinner litt flere poeng på hjemmebane. Mer om det senere.
Aftenposten har sammenlignet tall i den øverste engelske divisjonen siden 1962. Aldri før har det vært flere borteseire enn under pandemien. Om man ser på tallene fra sesongen som pågår, er trenden tiltakene. I 2020/2021-sesongen er det så langt flere borteseire enn hjemmeseire.
I Tyskland er trenden enda sterkere. Fra 1993 har bortelagene vunnet mellom 25 og 30 prosent av kampene. Under pandemien har det til nå vært flere seire for bortelagene enn hjemmelagene.
Her hjemme i Norge ser vi akkurat den samme trenden. Andel borteseire etter over halvspilt eliteserie er mer enn ti prosent høyere enn for fjoråret. Men det finnes én sesong med høyere tall. I 2001 endte 33,52 prosent av kampene med borteseier.
Se analyser av flere ligaer nederst i saken.
Jevnere kamper gir mer bortepoeng
Ved Universitetet i Leeds har psykologiforsker Dane McCarrick og hans team gått enda grundigere til verks. De tok for seg 15 ligaer der de analyserte 6976 kamper før pandemien og 2252 kamper etter pandemien sist sesong.
Analysen viste at hjemmebanefordelen før pandemien tilsa at man i snitt tar 0,39 flere poeng pr. kamp hjemme. Underveis i pandemien, fra juni til midten av august, ble hjemmebanefordelen nesten halvert. Da tok man i snitt kun 0,22 flere poeng hjemme enn borte.
McCarrick analyserte også hjørnespark, skudd og skudd på mål. Også her var tallene klare:
Under pandemien økte tallene for bortelaget og minsket for hjemmelaget. Kampene er altså blitt jevnere.
– Men det er veldig avhengig av hvor gode lag som spiller. Du kan si at for eksempel Liverpool ser ut til å være mindre avhengig av supporterne enn dårligere lag, forteller McCarrick.
Med andre ord: Det beste laget vinner i større grad enn tidligere.
Hvorfor skjer det?
Forklaringen er mest sannsynlig mer kompleks enn det forskere og Aftenposten har klart å finne ut så langt. Men la oss ta for oss Geir Jordets fire punkter for hjemmebanefordel: Publikum, dommeren, reise og arenakjennskap.
1. «Den 12. mann» er ikke tull
Å føle støtten fra flere tusen på tribunen har sannsynligvis en positiv effekt på hjemmelaget. På den andre siden vil det kunne ha en negativ effekt på bortelaget.
– Du spiller med og mot publikum. Den er der ikke nå. Det gjør opplevelsen av kampen veldig lik for begge lag, sier Jordet.
«Den 12. mann» er altså ikke bare en floskel som beskriver hjemmesupportere.
– Deres rolle for det som skjer på banen er betydelig. Disse tallene er en kjempegod nyhet for alle trofaste tribuneslitere, sier Jordet.
2. Ut med dommeren, inn med ... en mer rettferdig dommer?
«Hjemmedommer» er ikke bare et begrep. I flere studier er det vist at dommere blir påvirket av publikums reaksjon på situasjoner. Derfor har McCarrick også undersøkt dommerne.
Resultat? Før pandemien fikk hjemmelagene klart flest frispark og bortelagene klart flest gule kort. Under pandemien er tallene faktisk så vidt i bortelagets favør.
– Men det er vanskelig å si om dommerne er mer rettferdige og at det gjør kampene jevnere, eller om jevnere kamper gir mer likhet i dommeravgjørelser, sier McCarrick.
3. Frisk luft er positivt, også for fotballspillere
I en vanlig situasjon er det å være på reise sett på som en negativ ting. Men mange fotballspillere i dag lever et svært isolert liv.
– Det er vill spekulasjon, men det er fristende å tenke at å reise nå er en fordel. Å komme seg ut av hjemmeisolasjon kan generere positiv energi i lag og individer, sier Jordet.
I disse dager jobber McCarrick med en ny og utvidet lignende studie av den pågående sesongen. Tidlige funn støtter Jordets teori.
– Det ser ut til at jo lenger lagene reiser – jo mindre blir hjemmefordelen. Det er ganske interessant. Tidligere var det motsatt, sier McCarrick.
4. Banen er fortsatt ditt hjem
To ting taler likevel fortsatt til hjemmelagets fordel.
Den første er arenakjennskap. Banen er spillernes hjem og de føler seg trygge der.
En annen ting kan også være at hjemmebanefordel er en så innprentet i spillernes mentale bevissthet at det blir en selvoppfyllende profeti.
Bettingselskapene har endret oddsen
For enn så lenge ser det altså ut til at det fortsatt er noe som heter hjemmebanefordel, selv om den er mindre enn tidligere.
En kollega av McCarrick studerer nå om det har vært noen endringer å spore hos bettingselskapene.
– De reduserer nå oddsen på hjemmelag over hele Europa på grunn av denne effekten. Jeg tror det sakte blir mer vanlig at folk er observante på det, sier McCarrick.
Vil med sikkerhet komme tilbake
19 år etter flyturen mellom Bergen og Sandefjord husket ikke Petter Furuseth at han satt sammen med en guttunge som skulle komme til å skrive om dette temaet i Aftenposten så mange år etterpå. Og lite visste han at mitt lag kom til å vinne flere bortekamper den høsten fordi terminlisten ble snudd. Nå erkjenner den tidligere Brann-spilleren at bortefrykten kanskje har forandret seg.
– Man løfter vekk en del av presselementene og kan slippe seg mer løs, mener han.
Men én ting er sikkert. En dag vil verden igjen bli normal og man kan fly fra Bergen til Sandefjord uten munnbind. Da vil også hjemmebanefordelen komme tilbake. Spørsmålet er bare når.
– Det store spørsmålet er hvor hjemmefordelen starter. Trenger man noen tusen fans, eller trenger man et fullt stadion? Det har vi en god mulighet til å finne ut av nå, sier McCarrick.
Flere tall på tampen
Under kan du se hvordan statistikken er i Frankrike, Spania og Italia:
.