VITENSPORTEN: De fleste grupper forsøker å være effektive. Hva det vil si å være en effektiv gruppe, avhenger av gruppens formål. For studiegrupper kan det knyttes til læring og det å ferdigstille et produkt (en semesteroppgave, en presentasjon, rapport etc.). I idrett dreier det seg som regel om å prestere: Enten å gjøre noe bedre enn før, eller å slå andre og vinne.
Selv om det ofte er slik at grupper med de beste utøverne gjør det best, finnes det mange eksempler på at grupper med de antatt beste individene, ikke fungerer godt sammen og dermed ikke presterer så godt som man kunne forvente.
Manglende motivasjon
Det er selvfølgelig mange grunner til at en gruppe ikke presterer det den er god for, men én grunn kan være mangel på motivasjon for å bidra og prestere i gruppa. På fagspråket benevnes det som sosial loffing (social loafing) og kan defineres som en reduksjon i innsats forårsaket av svakere motivasjon når man jobber i gruppe sammenlignet med når man jobber individuelt. Sagt på en litt annen måte, innebærer sosial loffing at utøvere i en gruppe yter mindre enn det vi vet de er i stand til.
Forskning på fenomenet sosial loffing kan spores tilbake til den franske agronomen Maximillian Ringelmann. For over 100 år siden undersøkte han hva som skjedde med motivasjonen når man skulle presterer i en gruppe, sammenlignet med det å prestere individuelt. Ved hjelp av tautrekkingsoppgaver (tug of war) undersøkte han en persons individuelle prestasjon, for så å sammenligne den med hva de presterte når de arbeidet i grupper på to, tre og åtte personer.
Et typisk gruppefenomen
Ringelmanns utgangspunkt var at hvis hver person (for eksempel) kunne trekke maksimalt 100 kg, og det ikke var noen prestasjonsendringer som følge av å være i en gruppe, ville gruppene på to, tre og åtte trekke henholdsvis 200, 300 og 800 kg. Resultatet fra Ringelmanns eksperiment viste imidlertid at den relative prestasjon til hver person ble redusert når antall medlemmer i gruppen økte. Gruppene i Ringelmanns studie presterte bedre (trakk flere kg totalt) med økt gruppestørrelse, men ikke med så mye som man kunne forvente basert på medlemmenes individuelle prestasjoner.
Senere studier har bekreftet Ringelmanns resultater og viser at i grupper på tre eller flere kan den individuelle prestasjonen bli redusert med opp mot 20 prosent. På UiA har vi i over mange år undersøkt fenomenet sosial loffing, og både vår forsking og internasjonal forsking har vist at det er et relativt vanlig gruppefenomen hos en rekke ulike typer grupper. Det finnes ulike teoretiske forklaringer på hvorfor sosial loffing oppstår og hva som kan være nyttig å gjøre for å forhindre at det oppstår. Basert på egen og andres forsking kan følgende anbefalinger være til hjelp for ledere og trenere:
Se hver enkelt
Det er svært godt dokumentert at hvis man identifiserer og gir tilbakemelding på hver enkelt utøvers innsats og bidrag i gruppen vil det ofte redusere tilbøyeligheten til å «loffe».
Forklar
Motivasjonen for å bidra og yte vil kunne reduseres hvis man ikke forstår hvorfor vi gjør det vi gjør (f.eks. øvelser, oppgaver eller måter å trene på). Oppleves aktiviteten i tillegg som litt kjedelig eller for noen litt meningsløs, vil det naturlig nok redusere motivasjon og innsats. Som trener bør man bruke litt tid på å forklare hvorfor man gjør det man gjør. En slik forklaring kan øke forståelsen for at noe som ikke oppleves som spesielt nyttig, motiverende eller morsomt av og til kan være nyttig og lurt, og på den måten vil motivasjon og innsats kunne øke.
Samhold
I vår forskning har vi funnet at godt samhold og identitet til gruppen har mange positive konsekvenser, og blant annet bidrar det til redusert sosial loffing. Trenere bør derfor ha et spesielt fokus på å hjelpe utøverne til å utvikle vennskap og gode relasjoner og at de sammen skaper en gruppe de er stolte av og glad for å tilhøre.
Roller og normer
Som trener bør man forsøke å etablere klare roller i gruppen og forklare for hver enkelt hva rollen innebærer og hvorfor den er viktig for hele gruppens funksjon og prestasjon. Bruk også tid på å etablere normer og kjøreregler i gruppen som bidrar til positiv og konstruktiv kommunikasjon og gode holdninger.
Oppgaveorientert psykologisk klima
Et oppgaveorientert psykologisk klima innebærer å ha fokus på læring og utvikling, hvor innsats og personlig mestring er sentralt. Dette har vist seg å redusere individers tendens til sosial loffing.
