Ragne Wiklund ble Norges første kvinnelige gullvinner på 1500 meter i distanse-VM i Heerenveen for ni måneder siden. Fredag senket hun sin personlige rekord på 5000 meter med over to sekunder (6.56,46/6.58,76) da hun tok 3. plass i verdenscupen i Sørmarka Arena i Stavanger – i skøytelandslagets nyvinning på tekstilfronten.

På stevnets siste dag søndag tok hun 5. plass med sterke 1.56,72. Denne uke reiser hun sammen med skøytelandslaget til verdenscupløpene i Salt Lake og Calgary, vel å merke på glatt og superrask is henholdsvis 3.–5. desember og 10.–12. desember.

– For fire år siden var den norske best. Denne skal være enda bedre, sa Petter Andersen – tidligere landslagsløper, senere «Utstyrs-Petter Smart» og snart sportssjef etter Lasse Sætre – da han sist torsdag trakk trikoten opp av en fersk sprettet pappeske i verdenscuphotellets andre etasje i Stavanger.

– Vi mener vi har laget den beste trikoten nå, understreker han.

foto
GOLFBALL-OVERFLATE: Ragne Wiklunds og Norges nye gulltrikot består til stor del av gummi, men også flere typer stoffer med ruglemønster – som overflaten på en golfball. Foto: Carina Johansen

Denne gang vel å merke i fargene rødt, hvitt og blått. Den forrige vinnerfargen var ensfarget blå, som angivelig – fargen altså – også fikk opp farten på Norges skøytehåp.

I OL var den så stor at lagtempolaget for herrer vant gull, Håvard Lorentzen gull på 500 meter og sølv på 1000 meter, Sverre Lunde Pedersen bronse på 5000 meter. Pedersen var et hakk i isen fra å ta medalje på 1500 meter. Ett år senere vant han VM-gull på 5000 meter, mens Lorentzen tok sølvmedaljen på 500 meter under mesterskapet i Inzell.

– Luftmotstand. Det er det det meste går i, svarer Petter Andersen på spørsmål om hva har vært hensikten med å legge mye krefter, tid og penger ned på å forbedre vinnertrikoten fra 2018.

Han mener mindre luftmotstand.

foto
KULT I GULT: Petter Andersen jubler for 2. plass på 1500 meter under VM i Milwaukee i 2000. Foto: Tore Berntsen

«Skøytetrikoten 2022» er resultat av Olympiatoppens forskningsprosjekt «Toppfart», hvor i opptatt blant andre alpint, hopp, kombinert, vindtunnelen hos NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet), en 3D-printet utgave av landslagsløper Allan Dahl Johansson og en nederlandsk forsker bosatt i Norge – samt den nederlandske utstyrsprodusenten Sportconfex (med adresse Seilmakergaten i Assen!) og varemerket Fila.

Prisen på herligheten er ifølge skøyteforbundets nåværende koordinator Petter Andersen ukjent. Han hevder imidlertid at den er «en smule» sammenlignet med all verdens gliprosjekter. Han forteller også at trikotens alle spissfindigheter gir størst positivt utslag i hastigheter rundt 45 til 50 kilometer i timen.

Det vil si for Ragne Wiklund på 5000 meter og 10.000 meter for herrer.

I skøyteløpernes toppfart – 60 kilometer i timen – er ikke utbyttet like stort. Det vil si for Håvard Lorentzen på 500 og 1000 meter.

Historisk sett har ikke hurtigløp på skøyter vært en typisk utstyrssport. Det endret seg med klappskøytens inntog etter Johann Olav Koss gullparade i 1994-OL. Deretter med pålimte sikk-sakk-striper på trikoten i forbindelse med Nagano-OL 1998. De skulle bryte luftstrømmene.

Og Nederlands og USAs angivelige supertrikot til 2002-OL (Ådne Søndrål og Norge «svarte» med en hemmelig sak fra fabrikanten Hunter i Nederland).

Atle Vårviks Donald-trikot var muligens ikke like fartseffektiv. Men den vakte oppsikt da han presenterte det aerodynamiske vidunderet – med spoilere – på midten av 1990-tallet.

foto
KVAKK-KVAKK: Atle Vårvik havnet et godt stykke ned på resultatlisten under Lillehammer-OL, men kvidde seg ikke for å lansere en ny fartstrikot under NM noen uker senere. Foto: Lise Åserud

Norges ferske seierstrikot består til stor del av gummi, som i den klassiske gummibuksen til små barn – fra midt på låret og opp til halslinningen. I tillegg til en rekke uspesifiserte stoffer.

– Det var er revolusjon i 2002, sier Petter Andersen med tanke på gummien.

Han sammenligner samtidig ruglemønstrene i trikotstoffene med en golfball, som med sin ujevne overflate ikke «vingler» – i motsetning til hva en helt rund ville gjort.