— Det er klart at når jeg først har bestemt meg for å stille, så er jeg skuffet. Noe annet ville vært feil også, sier Karen Espelund til adressa.no.

Hun tapte tirsdag formiddag voteringen om styreplassen i Det europeiske fotballforbundet (UEFA) for franske Florence Hardouin.

Markedsdirektøren i Det franske fotballforbundet fikk 33 av stemmene, mens norske Espelund fikk 21 stemmer. Dermed mister de mindre fotballnasjonene en av sine stemmer på styrerommet i UEFA.

— Sånn er det. Disse politiske avstemningene er ikke alltid like lett å tolke på forhånd. Det er sikkert mange mekanismer som ligger i bunn, sier hun.

Ba selv om motstand

Espelund ble i 2011 den første kvinnen som noen gang fikk plass i UEFAs styre, en plass hun fikk etter invitasjon fra styret som til da kun hadde bestått av menn. UEFA vedtok da at én plass i styret skulle være forbeholdt en kvinne.

Trønderen ble invitert til å gå på fire nye år, men ba selv om at det skulle stemmes over hvem som fikk plassen. Det skjedde på UEFA-kongressen i Budapest tirsdag – hvor Espelund mistet plassen.

Selv sier Espelund at det bare blir spekulasjoner å si noe om årsaken til det, og at det ikke har noe hensikt for henne å gjøre så.

— Det finnes et liv utenom UEFA-styret også. En skal aldri gjøre slike beslutninger til et være eller ikke være. Man må ikke legge så mye i det, sier hun.

Fortsatt ønsket

Nederlaget betyr ikke nødvendigvis at Espelund er ferdig i den internasjonale idrettspolitikken.

— Jeg hører fra UEFAs side at de fortsatt ønsker å bruke meg på ett eller annet. Det får bli konkret først, og så er det ikke jeg som avgjør det alene. Jeg må avklare det med Norges fotballforbund (NFF).

UEFA skal neste år velge en kvinnelig representant til FIFA-styret. Espelund har tidligere sagt til Aftenposten at hun er usikker på om det er noe for henne.

— Jeg er på ingen måte sikker på om jeg har lyst til å gå inn i FIFA. Jeg trives veldig godt med det vervet jeg har i Europa, sa hun i februar .

Tirsdag vil hun ikke si om hun er en kandidat.

— Dette er ikke dagen for å vurdere det. Jeg har hatt motivasjonen for jobben i Europa, og jeg har ikke hatt noe behov for å ha et synspunkt om det nå, sier hun.