Knut Tørum ble kastet til ulvene da han steppet inn som hovedtrener i Per-Mathias Høgmos sykefravær Både spillere, omgivelsene rundt laget — og ikke minst media - har gitt bergenseren mye av æren for at seriegullet havnet i Trondheim etter en smått utrolig høst.
— Det å jobbe med laget har vært fantastisk, og jeg har fått en bekreftelse på at jeg har noe i meg som gjør at jeg kan lykkes. Det har vært en gøyal høst. Men det finnes en bakside også. Jeg trivdes kanskje bedre med tilværelsen slik den var. Du blir litt isolert i en slik jobb. Det gjør noe med livet ditt. Du blir vanskeligere å få tak i.
— Når barnehagen ringer for å fortelle deg at datteren din har slått seg, kommer jeg garantert ikke til å svare på den telefonen en gang. Du kan aldri gå på tur med familien i fred. I høst har det vært en positiv opplevelse, når alle vil deg godt. Men nedturene vil komme. Å være fotballtrener er en veldig gjennomsiktig jobb, hvor du blir evaluert kontinuerlig. Du må ha kraft til å stå imot og du må klare å være offensiv, for du klarer ikke å treffe riktig i alle avgjørelser du tar, sier Knut Tørum.
Selv mener han for mye av æren for seriegullet har vært tillagt han alene.
— Det er blitt sagt og skrevet mye om høsten, og den har vært fantastisk bra. Men det snudde egentlig allerede i vårkampen mot Brann. Vi har vunnet mer enn seriegull i Rosenborg. Det ser bra ut her. Det har skjedd mye på kort tid. Vi ligner mer på det vi vil være, en klubb i det europeiske midtsjiktet. Vi har bygd opp et profesjonelt støtteapparat og fått inn mye kompetanse rundt laget. Alt dette er det Per-Mathias sammen med Rune Bratseth som skal ha all æren for, poengterer Knut Tørum og trekker frem et stort paradoks ved all rosen han selv har vært mottaker for.
— Det er nesten blitt brukt mot Per-Mathias at det støtteapparatet han selv har bygd opp har fungert så bra i hans fravær, sier Knut Tørum.