Først og fremst trygget den ledelsen vår i seriespillet, forspranget er nå på åtte poeng i stedet for to. Den sendte også et signal til vår fremste utfordrer at vi er villige til å betale prisen for å stå igjen som mestere. Vi var i motgang, de var i medgang. Hamar OL-amfi var fullstappet av mennesker som ville se underdogen slå Goliat, for så å peke nese mot oss i den norske jantelovens gode gamle stil. Vi er vant med det, vi lever med at hockey-Norge applauderer de resultatene vi leverer når vi vinner, men innerst inne er sjalusien over at vi "har penger, tjener mer og har ny ishall" på kokepunktet og vi får det kastet i ansiktet hver gang vi ikke leverer på forventet nivå.

Vant som et lag

Derfor er det alltid deilig å svare kritikerne med å vinne på en solid måte. Selv om vi kom til Hamar en time forsinket, det er tredje kampen på rad at vi så vidt rekker oppvarmingen pga forsinkelser, lot vi det ikke påvirke oss og nøt heller rammen rundt kampen. Det var et herlig svar på kritikken vi har fått og en herlig bekreftelse på hvor gode vi kan være sammen som lag.

Det var en stund siden vi har vært så gode som vi var i går, men det var et perfekt tidspunkt å ta det frem på. Jeg tror at seieren i går styrket moralen i laget vårt. Vi var ikke bare gode i en enkelt kamp, vi viste at vi kan være gode under press, gode når det gjelder. Det var ikke en kamp hvor enkeltspillere dominerte stort og stjal poengene for laget, men en kamp hvor laget presterte som en enhet. Vi var sterke sammen. Vi kommer ut av kampen med selvtillit i en situasjon vi gikk inn i under press. Jeg skal ikke friskmelde oss fordi vi vant en kamp og hadde på forhånd en svakere periode spillemessig, men jeg tror at etter gårsdagens kamp sitter vi på nytt igjen med mentaliteten som sier at dette er er vinnerlag.

Agurknytt

Nok dype tanker og heller over til Oilers-agurknytt. Vi måtte sove over på hotell etter kampen i går. I hockeyverden eksisterer det et aldershierarki. Det vil si at det er de yngste som hjelper til med å bære køllebagger etc. Det er også sånn at hvis vi bor tre på et rom, så er det den yngste som må sove på den dårlige ekstrasengen. Vanligvis sover jeg, Sveum og Solberg på samme rom. Jeg og Solberg er født på samme dag i samme år, det medfører selvfølgelig en del kniving om hvem som får ekstrasengen. Han mener at han er født tidligere på dagen enn meg, men det har jeg fortsatt til gode å se noe bevis på.

Overtro

De gangene vi sover over behøver du jo å ha med deg litt ekstra ting, toalettsaker etc. De tre siste bortekampene, som vi forsåvidt tapte, hadde jeg hatt med tingene mine i en Oilers-reisebag. Jeg er litt overtroisk av meg, vinner vi så gjør jeg det samme neste gang. Har jeg gjort noe annerledes og vi taper, så er det derfor vi tapte. Jeg kan jo ikke skylde på meg selv. Derfor måtte reisebagen byttes ut. Det ble uheldigvis sånn at jeg glemte tiden og måtte slenge tingene mine i en Prix-pose og komme meg avgårde for å ikke komme for sent. Jeg følte meg som en uteligger når vi ankom hotellet og resten av laget kom med de dyre bagene sine og jeg kom med mitt i en handlepose. Men vi vant, så jeg tror bæreposen får fortsette neste kamp også. Never change a winning formula!