Fotball-VM i Brasil ble et uvirkelig eventyr som Michael Barrantes bare så vidt fikk ta del i. Nå er costaricaneren klar til å skyte AaFK oppover på tabellen.

Selv om Stormen i mange år har sammenlignet AaFK med Brasil i sine supportersanger, er det vanskelig å protestere mot at kontrastene fra Brasil og Copacabana til Ålesund og Volsdalsberga er svært store.

Likevel opplever ikke Barrantes det som en nedtur å være tilbake på Color Line Stadion.

– Nei, på ingen måte. Dette er jobben min. Dette er klubben min. Dette er realiteten, sier 30-åringen, som ikke glemte tangotrøyene i løpet av sitt eventyr i Brasil.

– Vi levde i en slags VM-boble, så jeg har ikke fått fulgt med så veldig mye på norsk fotball. Men jeg har sjekket hvordan det har gått med AaFK de gangene jeg har hatt muligheten. Det virker som det går rette veien nå, sier han.

Overrasket

Det gjorde det også for Costa Rica under VM. I dødens gruppe med Italia, England og Uruguay overrasket costaricanerne alle med å vinne gruppa mot alle odds.

– Det var den tøffeste gruppa, men vi var likevel ikke overrasket over oss selv. Utvilsomt høydepunktet i karrieren min, forteller Barrantes, som var med på å slå forbilder som verdensstjernene Andrea Pirlo og Steven Gerrard ut av mesterskapet.

– Det var helt fantastisk. En drøm som gikk i oppfyllelse. Pirlo har vært et idol for meg, men jeg var aldri nervøs for å møte disse stjernene. Alle spillerne i VM er gode, sier han.

Det samme gjaldt også for Costa Rica, som kun var en straffesparkkonkurranse mot Nederland fra å komme til semifinalen.

Nederlenderne slo blant annet Spania 5–1 og Brasil 3-0, men slet mot Costa Rica.

– Vi var så nær, så nær. Det sitter fortsatt i, men slik er fotball, sier Barrantes.

– Det var fantastisk å spille med så mange tilskuere. Jeg blir ikke nervøs av sånt press; tvert imot blir jeg inspirert.

Nedtur

Han legger ikke skjul på at han med sine to innhopp var skuffet over lite spilletid for et costaricansk landslag med en grunnstamme bestående av spillere fra norsk fotball.

Blant annet fikk den tidligere Bodø/Glimt— og Kongsvinger-spilleren Randall Brenes, som i norsk fotball ikke har prestert i nærheten av det Barrantes har gjort, rikelig med spilletid.

Heller ikke de øvrige «norske» costaricanerne, bortsett fra Christian Bolaños, har vært i nærheten av Barrantes' prestasjoner i eliteserien.

– En stor nedtur. Det var trenerens valg, men jeg forstår det ikke. Jeg følte meg definitivt god nok. Jeg fikk aldri noen forklaring, men jeg må ha respekt for hans avgjørelse, sier teknikeren, som tviler på at han får en ny VM-sjanse.

– I neste VM er jeg 34 år. Jeg håper selvfølgelig at jeg kan være med da også, men det blir nok tøffere, sier 30-åringen.

Frem til da må han i så fall gjøre sine saker godt i AaFK. Det ser han fram til.

– Det er bra at vi har forsterket stallen, for det trengte vi etter den dårlige starten. Jeg visste hvem Mos var fra før, og Karnass virker også bra. Jeg tror vi kommer til å heve oss i høstsesongen. Vi må heve oss! avslutter Barrantes.