Han noterte 10,43 – to hundredeler bedre enn sin gamle verdensrekord.

Dermed følger han opp VM-gullet i 2019 og EM-gullet i 2021.

Det er Norges andre gull i Tokyo etter at Birgit Skarstein vant i roing tidligere søndag.

Etterpå danset Kashafali seiersdans og fikk utløp for følelsene ute på banedekket:

– Det kom av alt jeg har oppnådd, fra å plukke mat på gaten i Kongo til å stå her i verdenstoppen i et av verdens største idrettsarrangementer, sier han og tørker bort en tåre i intervjusonen på OL-stadion i Tokyo.

– Vi flyktet fra vulkanutbrudd og krig og kom i flyktningleir. Det var en seier å komme til Norge. Alt dette er bonus i livet mitt, fortsetter gullgutten.

Allerede mandag setter han kursen hjemover til Norge.

– Blir du en rollemodell for flyktninger og andre som flytter til Norge?

– Generelt sett kan alle motivere seg til å bli noe. Hvis du ikke har mål, ambisjoner, visjoner, så er du en funksjonshemmet, svarer Kashafali.

– Jeg er mest imponert over at han klarer å innfri de store forventningene, sier NRKs ekspertkommentator Christina Vukicevic på direktesendingen.

Noah Malone fra USA fikk sølv, mens russeren Roman Tarasov ble nummer tre.

Da Salum Kashafali og familien kom som kvoteflyktninger til Norge i 2003, ble synet hans målt til 20 prosent. Siden har det blitt ganske dramatisk forverret, og han har nå to prosent syn. Han er født med Stargardts, en sjelden netthinnesykdom som fører til gradvis tap av sentralsynet. I mange år konkurrerte han sammen med alle andre, men i 2019 ble han klassifisert i parafriidrett og kunne konkurrere mot andre synshemmede.

Kashafali har fortalt VG i Tokyo at han ser så dårlig at han må ta en og en meter om gangen.

Han ble født i Goma i Kongo den 25. november 1993. Da han var bare syv år gammel, måtte familien flykte fra vulkanutbruddet rett ved byen. De kom i sikkerhet i Rwanda, og flyttet senere tilbake til Kongo.

Deretter kom både krig og et nytt vulkanutbrudd, og familien måtte igjen på flukt. Salum var ni år da de kom til Norge, først til Vadsø i to år, siden til Bergen.

– Vi takker Gud for dette, takker Norge for dette. Hele familien er stolt av Salum, sier pappa André Kashafali til VG.

Trener Jan Hermann Hordvik har jobbet med Kashafali mer eller mindre sammenhengende siden 2010.

– Hvordan er det mulig at kan løpe stadig fortere til tross for at han får dårligere syn?

– Han trener kjempegodt! Jeg ser ikke på ham som funksjonsnedsatt. Noen ganger glemmer jeg meg og peker i ulike retninger og sier «se der!». Og så må jeg si unnskyld etterpå, smiler Hordvik.

– Men han har en fordel ved at han har sett ordentlig en gang, så han kan – i motsetning til andre – forestille seg ting. For eksempel kan han hoppe hekk, for han vet fra før hvordan de ser ut.

– Jeg tror det er viktig å behandle og jobbe med para-utøvere som alle andre utøvere. Da går det best!