SK7100 Gardermoen-Sofia tirsdag 1. september: Norges fotballandslag er på vei til Bulgaria for å spille avgjørende EM-kvalifiseringskamp. Forrige kamp endte med skuffende 0–0 hjemme mot Aserbajdsjan, derfor må Norge ha et resultat i Sofia. Seier er gull, uavgjort er bra, tap er krise. Etter det venter tøffe kamper mot Kroatia og Italia. Det beste Norge kan håpe på er tredjeplass i kvalikgruppen og omspill for å komme oss til EM. Så realistiske er vi.

Aftenpostens journalist Erlend Nesje.

Vi journalister bakerst i flyet snakker om Tyrkia, Nederland, Russland eller Ukraina i omspill. Det kan umulig gå bra. Ikke med Norges historikk i avgjørende fotballkamper de siste 15 årene.En halvtime før touchdown på flyplassen i Sofia høres en monoton stemme fra høyttaleranlegget. Det er "captain speaking":

"Vi har fått en melding fra UEFA. De har et tilbud de mener det er vanskelig å si nei til: Norge kan droppe resten av gruppespillet mot å spille to kamper mot Ungarn i midten av november. Første kamp i Oslo, avgjørelsen faller i Budapest. Vinneren går til EM. Skal vi snu flyet og reise hjem til Norge?".

Det siste var selvfølgelig oppspinn. Eller en god drøm, om du vil. Men om dette hadde vært tilfelle ville vi sagt ja takk alle mann. Vi ville slått hjul i midtgangen av glede.

Nesje har fulgt det norske landslaget i 15 år som journalist, men aldri fått med seg et mesterskap. Hans konklusjon er klar:

Det svakeste laget

Nå er vi likevel der. At et lag vi normalt slår, fra den svakeste kvalifiseringsgruppen, som var nær å snuble mot Færøyene og Finland, er siste hinder på veien mot et etterlengtet sluttspill i Frankrike til sommeren. Av alternativene Ukraina, Bosnia, Sverige og Ungarn var det siste det klart beste.

Jeg sier ikke at vi slår Ungarn. Men vi kunne ikke fått en bedre trekning. Og nå har vi absolutt ingenting å skylde på dersom nok et mesterskap glipper. Dette er tidenes mulighet, og det kan bli en stund til neste gang vi får en slik sjanse.

For allerede til VM 2018 er nåløyet langt trangere. Kun gruppevinneren går frett til mesterskapet, toeren skal ut i playoff mot tøffere motstand enn i denne runden. Og i gruppe med Tyskland og Tsjekkia, sier det seg selv at det blir vrient.

Mental fordel

Et overtidsmål fra Tyrkia gjorde at Ungarn ikke gikk rett til EM som beste treer. Så nær, så nær, men likevel gikk det ikke. Det var en enorm nedtur for en nasjon som ikke har vært i et mesterskap siden VM 1986. Landslagssjef Bernd Storck har en utfordrende jobb med å bygge opp igjen en spillergruppe, som var klare for å feire EM-billetten. Det blir en tøff mental nøtt å knekke. Og kan være en fordel for Norge.

Det er ikke den eneste mentale fordelen:

Siden 1996 har Norge møtt Ungarn fem ganger. Fire har endt med seier, én uavgjort, målforskjellen er 12–4 i favør Norge. Ungarn har ikke slått Norge siden 1981, det var den gangen ungarerne var relativt gode og duoen Tibor Nyalisi/Laszlo Kiss var bærebjelker. Men det begynner å bli en stund siden.

Norge har et ungt lag. Ungarn har et "satt" lag. Gjennomsnittsalderen på startoppstillingen i siste kvalifiseringskamp mot Hellas var på 29,2 år. Bærebjelken og det mest kjente navnet, Zoltan Gera er blitt 36 år, og keeperen med langbuksene – Gabor Kiraly – er snart 40 år. Rutinert? ja. Men et lag som har rutine i det å svikte hver eneste gang når status gjøres opp for kvalifiseringene, de minner litt om vår "nesten-generasjon".

Og tar du med det faktum at Ungarn risikerer å spille hjemmekampen mot Norge foran tomme tribuner i Budapest (tribunebråk mot Romania 4. september), er det fordel Norge.

Favoritter = forventningspress

Vi er favoritter, og det er det eneste logiske argumentet for at dette skal glippe, at forventningspresset blir for stort.

Det snakkes om at det er en ulempe å spille hjemme først. Jeg er ikke så sikker på det. Dersom Norge holder nullen og scorer ett hjemme på Ullevaal torsdag 12. november, vil utgangspunktet foran returen i Budapest søndag 15. november være praktfullt. På grunn av bortemålsregelen. Playoffhistorien forteller også at det laget som vinner den første kampen, kommer til EM.

Vi får ikke en bedre sjanse enn dette. Det eneste ville vært om Norge kunne spilt begge kampene hjemme. Men det går jo ikke