Dette blogginnlegget skulle vel handle mest om CHL-kampen mot Bern, men siden sist innlegg har vi slått både Kongsvinger og Vålerenga og er inne i en periode hvor vi har fem kamper på 13 dager. Jeg tenkte bare jeg skulle nevne det. Jeg må jo nesten også nevne Mathias Trettenes som har servert oss en god del hockeygodis i de seneste kampene, blant annet den matchvinnende scoringen mot Vålerenga. Den går vel mer inn under kategorien hockeyporno. I tillegg brakk Tommy Kristiansen nesen mot Vålerenga etter å ha fått en albue i ansiktet. Tommy kom tilbake på isen igjen fordi han er en tøffing, men ga seg fordi han hadde vondt i hodet. Er det en ting vi i Oilers har respekt for, fordi vi har lært på den harde måten, er det hodeskader. Knekt nese og to blåveiser som følge av det, stopper ikke Tommy. Han må ty til gitter frem til han får knekt nesen på plass, men kampen mot Bern er ikke en kamp noen av oss vil gå glipp av.

Forutsetningene for Bern-kampen for vår egen del er ganske klar.Tre poeng må tas hvis vi skal ha håp om å gå videre og så trenger vi litt hjelp fra den andre kampen. På grunn av tidsforskjellen i Finland begynner den kampen før vår, noe som i realiteten kan bety at våre håp om avansement kan være knust før vår kamp er ferdigspilt. Vi har ikke snakket om det enda, om vi kommer til å få oppdateringer på hvordan den kampen går eller ikke. Jeg tror det aller viktigste for oss er å konsentrere oss om oss selv. Det er pent lite vi får gjort med utfallet i Finland og det er kun negative beskjeder som kan komme derfra. Vi må uansett vinne vår egen kamp. Selv om vi ikke skulle få hjelp fra Finland, spiller vi for vår egen stolthet.

Vi er veldig nære avansement og jeg er stolt av det vi har oppnådd så langt, fordi vi har overgått de forventningene vi hadde på forhånd. Når det er sagt så er det i retrospekt irriterende at vi ga bort 3-0 ledelse i den første kampen mot Tappara og at vi slapp inn det avgjørende 3-2 målet hjemme mot Trinec i overtall. Det er lett å si nå at vi skulle ønske vi hadde klart å vippe de kampene til vår favør, men det er kanskje akkurat det vi gjorde i de kampene vi har vunnet. Vi satt i Finland etter den første kampen og kjente at nivået er skyhøyt når vi tar utvisninger og gir motstanderen tid til å være gode og følte at vi til tider ble utspilt når vi ikke var på tå hev. Det er derfor irriterende å tenke tilbake dit når læringskurven vår har stått rett i taket i de kampene som fulgte etter lærepengen i Tampere. Hva om vi lærte litt tidligere? Da hadde kanskje odsen vært bedre før denne siste kampen, eller så hadde det vært stikk motsatt. De andre lagene hadde kanskje fått opp øyene for oss og innsett at vi kan spille og hadde derfor muligens «undervurdert» oss litt mindre.

Vi har i hvert fall muligheten til å gjøre noe stort i morgen kveld. Vi har følt at vi har representert norsk ishockey med stil i CHL så langt og nå kan vi altså avansere fra gruppespillet med seier og litt hjelp. Det er på ingen måte noen nedtur om vi ikke klarer det, bare skuffende fordi vi hadde muligheten. Det er ikke noe press på oss på å klare det fordi vi var underdogen i puljen vår og jeg tror heller ingen har noen forventninger som skuffes hvis det ikke går veien. Det eneste vi har i morgen er en mulighet, en mulighet til å på ny bevise at vi kan håndtere et internasjonalt topplag på klubbnivå, en mulighet til å ta et steg for norsk hockey, en mulighet til å forlenge dette eventyret.

Jeg håper at «adle» er på plass mot Bern og at stemningen er på topp. Støtten og energien vi spillerne får fra et utsolgt DNB Arena kan være tungen på vektskålen. Alt ligger til rette for en herlig dag med ishockey. Alle mann til DNB Arena, så tar me kontroll på kontinentet.