Tirsdag venter den første av to dueller med Barcelona i åttedelsfinalen, og de mange lyseblå tilhengerne frykter at det går som det pleier — at City ryker ut før turneringen går inn i sin sluttfase.

To ganger har Manchester City vunnet Premier League de siste årene, og i den samme perioden er statusen i mesterligaen følgende: I 2011/12- og 2012/13-sesongene røk City ut av gruppespillet.

For ett år siden ble det sorti etter tap mot Barcelona i åttedelsfinalen, og da trekningen ga nye møter med en av storfavorittene i turneringen, var det ikke akkurat optimisme å spore i City-leiren.

De siste ukers resultater har heller ikke hjulpet stort på humøret. Før 4-1-seieren mot Stoke i forrige uke hadde laget spilt fem kamper i cup- og ligasammenheng uten en eneste seier. En så dårlig periode har ikke Manchester City vært inne i siden Mark Hughes fikk sparken i 2009.

Simeone neste?

Den samme trusselen henger over Manuel Pellegrini før oppgjørene med Barcelona. Hvis laget hans ikke kan innhente Chelsea og sikre seg et nytt ligagull, og Barcelona sender Manchester City ut av mesterligaen, er det mye som tyder på at tiden som City-manager er over for chilenerens del.

Diego Simeone har hatt stor suksess tross et relativt beskjeden budsjett i Atlético Madrid. Nå er han en av Europas mest ettertraktede trenerskikkelser. Foto: AP

I Manchesters blå del snakker en allerede om Atletico Madrid-manager Diego Simeone som den nye sjefen på Etihad.— Jeg føler ikke noe press. Det har vært slik de to siste årene. Det eneste presset jeg kjenner til, er det jeg legger på meg selv når vi ikke spiller godt nok, sier alltid rolige Pellegrini foran duellen med Barcelona.

Siden pengefolkene fra Abu Dhabi flyttet inn hos Manchester City i 2008, har klubben vokst og vokst, og er den i verden med de sjette største musklene. Den satsingen har ikke gitt seg utslag i mesterligasuksess, i motsetning til hos de fleste andre av toppene på pengelisten.

Gjengangere

For mesterligahistorien de siste fem årene viser at det stort sett er de samme klubbene, og i hvert fall de samme nasjonene, som er å finne i de avgjørende kampene.

Ser en på hvilke som oftest er å se i sluttspillet, er det Spania, Tyskland og England som dominerer.

De tre har alle hatt femten lag i åttedelsfinalen de fem siste årene, og på den samme tiden har spanske klubber vært i kvartfinalen ti ganger, mens tilsvarende tall for England og Tyskland er seks.

Spania er oftest representert i semifinalene med åtte, mens Tyskland følger etter med fem og England med tre.

De høye herrer i UEFA er nok godt fornøyd med utviklingen, for det er kamper mellom de store klubbene som gir de høyeste inntektene.

Selv om en ikke skal lenger tilbake enn til 2011/12-sesongen for å finne klubber som Zenit, CSKA Moskva, Basel og APOEL Nicosia i sluttspillet, er trenden ellers klar. De små og mellomstore nasjonene sliter med å markere seg.

For mens Arsenal, som møter Monaco i åttedelsfinalen, er å se i sluttspillet for femtende året på rad, har klubber fra Nederland, Skottland, Belgia, Tsjekkia, Sveits, Sverige, Danmark og Norge i samme periode hatt femten klubber som er gått videre fra gruppespillet.

Avansement

Manchester City var nær ved å bli utslått sist høst, men seirer i de to siste kampene mot Bayern München og Roma sørget for avansement.

Dermed må City-tilhengerne stole på at elleve spillere fra elleve forskjellige nasjoner med nærmere 500 landskamper på samvittigheten, kan hamle opp med Barcelona.

Uten avansement betyr det sannsynligvis begynnelsen på slutten for Manuel Pellegrini sin Manchester City-karriere.

FAKTA - Flest gjengangere

Lagene som spiller åttedelsfinale, og hvor mange ganger de har vært i sluttspillet de fem siste årene:

Real Madrid - 5

Barcelona - 5

Arsenal - 5

Bayern München - 5

Chelsea - 4

Schalke 04 - 4

Borussia Dortmund - 3

Bayer Leverkusen - 3

Paris Saint-Germain - 3

FC Porto - 3

Shakthar Donetsk - 3

Atlético Madrid - 2

Manchester City - 2

Juventus - 2

Basel - 2

Monaco - 1