Det er ikke enkelt for Brann. På bortebane står de overfor lag som har mobilisert til årets viktigste kamp. På hjemmebane møter de lag som ligger dypt, haler ut tiden og i grunnen er fornøyd med ett poeng. Det er vel bare én gang i år at de har møtt en ”normal” motstander, og det var da de møtte Sarpsborg 08 i Norgesmesterskapet. Den kampen var også spillemessig Branns beste.

Obos-ligaen er spesielt tøff for en berømt storklubb som Brann. Det er ikke det minste rart at de sliter med å spille ut motstanderne, at de sliter med å overbevise spillemessige og vinne med mange mål.

Levanger ble en ny prøvelse for spillere – og supportere.

Se høydepunktene fra kampen i videoen øverst i saken!

Doddo blogger om Brann.

For en stolt bergenser sårer det nok stoltheten at Brann ikke spiller ut en liten klubb som Levanger på hjemmebane, men med tanke på den enorme motgangen Brann har opplevd de to siste årene, så er det poengene som betyr alt. I år er det dessuten kun én ting som betyr noe: Opprykk. Den estetiske siden av spillet får komme etter hvert.Å vinne er det viktigste, og vinne har Brann begynt å gjøre regelmessig. Nå er de i flyten. Tre seire på rappen har det blitt, og da er det mulig å tillate seg drømmer om spill i eliteserien til neste år.

Det er ikke tilfeldig at skiftet i resultatene kom med skiftet av treneren. Der Rikard Norling var romantisk og naiv, er Lars Arne Nilsen smart og realistisk. Med lang erfaring i første divisjonsklubben Hødd, vet Herr Nilsen hva Brann står overfor på nivå to, både på bortebane og hjemmebane.

Den defensive delen av Branns spill var igjen bunnsolid. I de bakre rekker har det med Piotr Leciejewski, Demidov og Acosta på plass, og i form, blitt harmoniske tilstander. Motstanderne scorer ikke og de skaper knapt sjanser. De store personlige feilene, alle de evinnelige tabbene som Brann led under i hele fjor og i starten av denne sesongen, er ryddet unna.

Fremover på banen er det imidlertid litt mer problematisk, ikke minst på grunn av de nevnte årsakene i første avsnitt. Brann slet naturlig nok med å trenge gjennom Levangers tallrike forsvarere. De slet med å skape sjanser, og de slet med å omsette sjansene i scoringer. Frustrasjonen var i ferd med å bre seg blant Branns ellers så tålmodige publikum, da Nilsen tok grep. Han la om fra 4-3-3 til 3-5-2, satte inn på verdens sterkeste spiller, Azar Karadas, og vips så begynte Levanger å skjelve, vips så kom det etterlengtede Brann-presset, og vips, så kom den uhyre viktige scoringen.

Dermed var Huseklepp og Haugens brente sjanser glemt, dermed ble Sivert Heltne Nilsens mange feilpasninger forbigått stillhet, og dermed sluttet vi å tenke på Larsens og Pedersens manglende bevegelighet på topp.

Disse faktorene har imidlertid ikke Lars Arne Nilsen glemt. Hvis Brann skal avslutte sesongen på toppen av tabellen, så vet han at Branns offensive spillere må prestere bedre, at de må score oftere, selv når hjemmelaget spiller sin livs kamp, og selv om bortelaget stiller med elleve forsvarere.