Gunn-Rita Dahle Flesjå (43) skal holde på til hun er 53 år. Minst. Veteranen er i sitt femte OL. Men terrengsykling har gjennomgått en voldsom forandring siden hun startet opp 22-åring.
Det gjorde det nødvendig for henne og mannen Kenneth Flesjå å ta grep for noen år siden. Han er trener, motivator og psykolog.
— Jeg vokste opp med å sykle til søndagsskolen i Bjørheimsbygd. De unge jentene jeg konkurrerer mot i dag, har gått veien via BMX, der de har hoppet og danset på sykkelen. Jeg måtte lære idretten på ny, sier 43-åringen.
Dette gikk du glipp av i OL mens du sov
Ble mer brutale løyper
Norges mest meritterte sykkelrytter snakker om perioden etter at hun fikk sønnen Bjørnar for syv år siden. Da ble løypene mer brutale og teknisk vanskeligere. Da hun startet opp som 22-åring, varte konkurransen i 2,5 timer. I dag sykles det rått i 1,5. Dahle Flesjå hadde en god prøvekanin i familien, da hun skulle lære nye ting og tøye grensene.
— Jeg sendte Kenneth utfor skrentene først. Gikk det bra med ham, kom jeg etter. Slik fortsatte vi mange vintre.
Hun forteller om et ektepar som er fulle av konkurransebasiller. De er nervøse ved frokosten, spesielt når det står en intervalløkt på programmet. Begge vil vinne.— Dessuten la vi press på forbundet for å få en teknisk trener. Da kom Sondre Norstad (38) inn. Han har betydd mye.
Dette må du få med deg i Rio-OL i dag
Fikk sin egen OL-bane
Perfeksjonister som Kenneth og Gunn-Rita Dahle Flesjå er, fikk de bygget en sykkelbane som ligner den i Rio. Den ligger på Bryne. Ved hjelp av dugnad og litt støtte fra Olympiatoppen, kunne hun trene der.
— Tenk at min far har laget en steinrøys til meg, som jeg kunne forberede meg i, ler hun
Runden er litt mindre enn den som finnes i Rio, men har de samme elementene.
Gunn Rita Dahle-Flesjå hadde bare et lite opphold fra syklingen da hun fikk barn. Så bar det løs igjen.
Bjerkeli Grøvdal med nok en personlig rekord: - Dette gikk som en drøm
Thorir: - Det hjelper ikke å synes synd på hverandre lenge
Ikke tatt av alderen
— Du er 43 år og har holdt på lenge nå. Har du noen gang merket at folk har tenkt at du burde gi deg?
— Absolutt. Janteloven er fortsatt sterk i Norge. Når du ikke vinner lenger, er du avdanket. Da jeg fikk Bjørnar, følte jeg at folk hadde mistet troen på oss. Men så kom resultatene igjen, og de siste årene har det snudd til beundring og fasinasjon.
- Er OL-deltagelse en sykdom?
— Nei, vi er stolt av å være her. Vi har aldri krav til å være i et OL. Man må fortjene å være her. Jeg var den første som fortsatte i terrengsykling etter at jeg fikk barn, men Spitze, som ikke har barn, er to år eldre enn meg. Jeg er veldig motivert og har god drahjelp fra mannen min. Han er minst 50 prosent av alt jeg foretar med.
Terrengsyklisten har tidligere sagt at hun skal fortsette lenge etter at det ikke blir EM, VM og OL.
Hun har en stor markedsverdi, og inviteres til maratonløp og andre løp hele tiden. Denne sesongen har hun ikke kjørt et eneste løp i Norge, men hun skal delta i Birken for første gang siden 2009.— Jeg kan drive i full tid i ti år til, kommer det fra den sultne OL-deltageren.