Vi er et lite land, med få topplag. Det er kanskje for lite for å ha toleranse for å holde med noen av de andre lagene på noe som helst tidspunkt. Jeg hadde det sånn. Ingen andre får røre fotballhjertet mitt i Norge. Helt til nå. *** Når du er ferdig med å lese denne saken — her finner du alle våre supporterblogger.**
Jeg kjenner på en enorm stolthetsfølelse. Jeg trodde aldri det skulle bli sånn. Kanskje er jeg blitt litt voksen i det barnslige fotballhodet mitt. Hvem vet?
Jublet som en gal
I kvalifiseringen til Europa League håpet jeg de norske lagene skulle kvalifisere seg. Så trodde jeg det kom til å stoppe der. Men den gang ei.
Åpningsdagen av Europa League ble intet mindre enn fantastisk, sett med norske øyne. Molde utklasset topplaget fra Tyrkia, fylt med verdensstjerner. Robin van Persie og Nani hadde aldri en sjanse mot Forren og co. Det var en bragd, et lite mirakel. *** Les mer fra gårsdagen her: Moldes drømmestart: — Trodde knapt det var mulig**
Jeg hadde aldri troen, men jeg jublet som en gal. Jeg måtte ta meg selv i å feire for hardt. Jeg skal jo ikke feire når Molde vinner, men jeg gjorde visst det. Jeg var bare stolt av at det faktisk er et viss nivå på den norske fotballen om dagen.
Skuffet da RBK lå under
Så var det Rosenborg i Frankrike da. Det startet på verst tenkelige vis. Det tok vel bare tre minutter for Saint-Etienne å ta ledelsen. Veien virket lang, og jeg kjente jeg ble skuffet. Skuffet? Over at Rosenborg lå under? Jeg måtte sjekke min egen temperatur. Det er feil.
*** Rosenborg hadde seieren i lomma. Så fikk St.-Etienne straffespark**
Så puttet Tobias Mikkelsen et, og jeg sto i sofaen. Hva skjer med meg? Så kom lille Jonas Svennson opp på en dødball, og jaggu satte han den ikke i mål. Det var fest i min egen stue, og det var Rosenborg som hadde spandert både det ene og det andre på meg. Er det noe som feiler meg, tenkte jeg først? Men det var det ikke. Jeg var bare stolt. Stolt av Norge. Stolt av å være norsk.
Dessverre klarte franskmennene å utligne på et straffe, noe jeg likte dårlig. Men det ble uansett en herlig torsdagskveld hjemme hos meg.
Det lugger for engelske lag
Jóse Mourinho sa det ganske bra på onsdag. Journalisten spurte om han var fornøyd med at alle de andre engelske lagene tapte, men at hans lag vant 4-0. "Nei" sa han kontant! Han ville helst at de engelske lagene skulle vinne i Europa.
De måtte gjerne tape i hjemlig serie, men i Europa måtte de vise hva engelsk fotball var. Fantastisk oppsummert av den noe omdiskuterte figuren. For det viser jo at England ikke er på det nivået de burde være. Og det samme gjelder for meg og norsk fotball.
Ikke noe i veien med nivået
Jeg ser gjerne at alle andre enn Glimt driter seg loddrett ut i Tippeligaen, men ute i det store selskapet vil jeg at de skal imponere. Det gjør den norske ligaen ekstra eksklusiv. Mourinho åpnet øynene mine litt med det sitatet. Takk til portugiseren.
Og nå håper jeg de cruiser videre. Jeg håper de vinner alt. Ingenting er umulig. Jeg mener nivået på de beste klubbene i Norge er høyt nok til å nå relativt langt i de store turneringene.
Finale i Europa League mellom Molde og Rosenborg hadde jo vært helt fenomenalt, og fullstendig galehus. Jeg ber om at det skjer.
Kom igjen, Norge, kjør på nå.
Moldensere og trøndere, jeg holder med dere akkurat nå.
Molde med drømmestart i Europa: - Trodde knapt det var mulig
Høiland om straffen: - Ikke hver dag 35.000 piper på deg. Det var kjekt
Eyjolfsson føler skyld etter straffen: - Det er tøft for meg