rodolph Digitalsport/BT

Umulig med kaptein som vil gå

<p>«Så lenge Rodolph Austin ikke skriver under ny kontrakt, bør han ikke vurderes som kaptein.»</p>

Tore Strand

Brann er ikke tjent med å ha en kaptein som ikke vil spille for klubben. Så lenge Rodolph Austin ikke skriver under ny kontrakt, bør han ikke vurderes som kaptein.

Det er en ære og en tillitserklæring å være kaptein på et lag. Rodolph Austin har mange av de egenskapene en fotballhærfører bør ha, men hans kontrakt går ut etter sesongen. Så lenge han ikke vil forlenge er det ikke urealistisk å tro at han kan bli solgt i sommervinduet.

Med sin fighterevne, sin innstilling og sin posisjon som dynamoen i laget, har Jamaica-friskusen de rette forutsetningene til å være Brann-kaptein. Men da må han forlenge kontrakten med Brann. En spiller som har hodet og hjertet andre steder enn i klubben han spiller for, er ikke egnet til kapteinsjobben. Det går an å tenke seg at Austin neppe vil risikere alt jo nærmere han kommer det tidspunktet da han eventuelt vil skifte klubb. Han har en spillestil der han gir jernet, og er kompromissløs i måten han opptrer ute på banen.

Austin er visstnok tilbudt en langtidskontrakt med tilnærmet de samme betingelsene som han har nå. De er gode i norsk målestokk. Uten en kontraktsforlengelse vil det være naturlig for Brann å selge Austin i sommer. Å la ham gå ut kontraktstiden uten å få igjen penger for krumtappen, er dårlig butikk.

Rodolph Austin spilte en solid kamp mot Lillestrøm på La Manga, men nådde ikke sitt sedvanlige nivå i de to neste kampene. Om det er tilfeldig eller et tegn på at han har tankene andre steder, gjenstår å se. Jeg tviler egentlig, for er det noen som vanligvis går foran i krigen, er det 26-åringen. Derfor ville jeg ikke nølt med å gi ham kapteinsbindet, men ikke uten at han signerer først.

Erik Mjelde var kaptein i fjor og gjorde seg ikke bort verken som leder eller spiller. Men Mjelde har ikke den soleklare posisjonen i laget som eksempelvis Austin har. Til tider var det tvil om Mjelde ville starte kamper i fjoråret. Verken han eller Brann er tjent med en situasjon der de sterkeste skeptikerne vil sette spørsmålstegn ved om han er på banen kun fordi han er kaptein.

For Erik Mjelde tror jeg det å spille uten kapteinsbindet rundt armen kan være en lettelse. Slik har det sett ut i årets treningskamper. Han har virket frisk i de kampene han har spilt, og har fokusert kun på å spille så godt at Rune Skarsfjord ikke kan holde ham utenfor startoppstillingen. Det synes å ha gitt resultater.

Bak Austin finnes det ikke de soleklare kapteinsemnene, men jeg ser to som kan fylle rollen. Da tenker jeg på stopperduoen Markus Jonsson og Zsolt Korcsmár. Jonsson markerte seg allerede fra dag én i Bergen, da han klart og tydelig annonserte at han var kommet til klubben for å vinne noe. Slikt sier mange, men siden har også svensken stått frem som en type som har egenskaper til å ta ansvar utenom det vanlige.

Zsolt Korcsmár har fartstid i klubben og synes å bli tryggere og tryggere både i rollen på banen og klubben. Den ungarske stoppereleganten kan være moden for en slik oppgave i sin tredje sesong i klubben.

Betydningen av en kaptein skal verken overvurderes eller undervurderes. Den er også situasjonsavhengig av klubb, sammensetning av spillergruppen, og av hvem som er trener. Ser en på den nære historien er det verdt å legge merke til at Brann vant gull med en sterk, klar og tydelig kaptein. Jeg tror ikke det hadde vært mulig uten strategen og innpiskeren Martin Andresen i kapteinsrollen.

Rodolph Austin er førstevalget. Om han selv vil.