PARIS: -Dette er et stort øyeblikk fordi det er Islands første mesterskap. Men om det er høydepunktet i min karrière? Haha... Nei, det vil være urettferdig å si. Jeg har opplevd veldig mange ting i min karrière. Jeg nådde toppen for 10 år siden.

Han har vunnet Champions League med Barcelona og Premier League med Chelsea. Han har spilt på lag med Lionel Messi, Ronaldinho, Thierry Henry, Frank Lampard, Didier Drogba og John Terry. For å nevne noen. Han er blitt trent av José Mourinho og Pep Guardiola. For å nevne noen.

Eidur Gudjohnsen debuterte på Islands A-landslag for 20 år siden. Eidur Gudjohnsen er islandsk fotball. Eidur Gudjohnsen er Islands landslag. Da øya med 327.100 innbyggere sensasjonelt kvalifiserte seg for sommerens vakreste fotballeventyr, EM i Frankrike, bestemte Islands største fotballstjerne seg for å gjøre comeback på landslaget.

Han ville være med på et siste eventyr. Og dro til Molde og norsk fotball for å spille seg i form.

LES OGSÅ:

— Blir aldri nervøs

Nå er han her. Stade Geoffrey Guichard i Saint-Étienne. Island mot Portugal. Eidur Gudjohnsen mot Cristiano Ronaldo.

Lavmælt og kontrollert. Skarp i blikket, skjeggete og røff, men hele tiden smilende, snakker han det som skal skje de neste dagene. Gudjohnsen er nøktern, han tar ikke av, for veteranen har opplevd slike anledninger tidligere. Det er ikke noe ekstravagant eller jålete over Gudjohnsen. Snarere tvert imot.

- Hva tror du kommer til å røre seg i hodet ditt fem minutter før kampstart i det som blir ditt hjemlands mesterskapsdebut?

— Jeg ser ikke for meg at jeg kommer til å gjøre noe annet enn jeg gjør til vanlig, svarer Gudjohnsen.

Eidur Gudjohnsen på Island-trening. Foto: NTB scanpix

— Jeg pleier å være rolig og avslappet. Jeg blir nesten aldri nervøs før fotballkamper. For det er under fotballkamper jeg føler meg mest komfortabel. Da har jeg ro i sjelen. Jeg kan stole på meg selv og gå på banen for å levere. Men fem minutter før kampstart? Da er det nasjonalsanger, og det er alltid et stolt øyeblikk. Trolig opplever vi en stor spenning over at vi er der. Men for meg er det fortsatt det samme, det er den samme idretten jeg har drevet med lenge. - Kan du sammenligne EM-spill for hjemlandet med andre ting du har opplevd?

— Det er vanskelig å si. Når du spiller for landet ditt, er det alltid spesielt, for det har alltid gitt meg glede. Spesielt når vi vinner og det går bra. Festen da vi kvalifiserte oss for EM er et veldig godt minne. Vi fikk mye oppmerksomhet. Men det må vi legge bak oss. Nå er vi i EM og må glemme det vi har oppnådd. Vi må vise at vi har fortjent plassen.

LES OGSÅ:

Mange forklaringer

Det er sagt og skrevet mange forklaringer på det islandske fotballunderet. Den helt spesielle mentaliteten på Island, at det er en sterk, robust og stolt folkeslag. At det er profesjonelle trenere helt ned til 5-6-årsalderen. En annen forklaring er alle hallene som er bygd. På starten av 2000-tallet, i god tid før den store bankkrisen i 2008, ble det satt opp syv haller. Samtidig ble det laget 20 nye kunstgressbaner over hele landet. Og i nesten hver skolegård på Island er det en liten kunstgressbane.

Til sammenligning var det kun tre-fire kunstgressbaner i hele landet noen få år tidligere.

Mange av nøkkelspillerne på dagens landslag var da 10 år gamle, og utviklingen skjøt fart. Det skjedde flere år etter at Gudjohnsen hadde dratt fra Island.

Alle land vil ha oppturer og nedturer.

— Å snakke om Islands talentarbeid, er ganske lett. Fordi det er et så lite område å jobbe på. Fasilitetene er aldri langt unna for barna. De starter med skole på morgenen, og så går de eller sykler til et sted i nærheten der de kan drive idrett. Det er korte avstander for å komme seg på trening, både i fotball og andre idretter. Vi arbeider på små områder, det er lettere å få alle til å holde sammen, det er alltid lett å aktivere barna. De siste årene har også fasilitetene blitt mye bedre. Vi er i stand til å spille fotball hele året. Vi er ikke lenger avhengige av været og hvordan banene er om vinteren. Nå kan barna spille når de vil. Og det er viktig.

- Hvordan trente du selv som barn?

— Jeg spilte fotball dagen lang hele året. Ballen var nær meg hele tiden. Hver eneste dag. Og så trente jeg med den lokale klubben. Jeg vokste opp i Belgia (pappa Arnor Gudjohnsen var Belgia-proff i en årrekke), der jeg spilte for et lokalt lag. Om somrene og i juleferiene trente jeg sammen med alle mine venner på Island. Jeg var heldig som kunne spille hele året.

- Hvor gammel var du da du startet å trene?

— Jeg trente med et lag da jeg var seks år. Men jeg latet som om jeg spilte i VM så lenge jeg kan huske. Jeg spilte VM-fotball i hagen.

- Hvorfor lykkes Island og ikke Norge?

— Det er et vanskelig spørsmål. Det handler litt om generasjoner. Alle land vil ha oppturer og nedturer. For øyeblikket opplever vi en stor opptur i islandsk landslagsfotball. Men jeg tror vi må nyte det så lenge det varer. Norsk fotball opplever nå at de må starte litt på nytt igjen, få frem en ny generasjon og en ny giv. Dere må holde fokus over lang tid for å lykkes og kunne delta i mesterskap. Fotball kan oppleves som svart-hvitt, men jeg tror ikke det er slik at Island gjør alt perfekt og Norge gjør ting galt. I øyeblikket er vi på en opptur, mens Norge opplever mange endringer og venter på en ny generasjon.

Islendere har en tøffhet som ofte tar dem langt, selv om vi ikke alltid har vært de mest talentfulle.

Han var klubbløs i vinter, men takket ja til tilbudet da Ole Gunnar Solskjær tok kontakt og hentet ham til Molde tidlig i februar. Etter tre måneder har han dannet seg et visst inntrykk. Både av nordmenn og norsk fotball.

- Hva er forskjellen på nordmenn og islendere?

— Generelt? Jeg vet ikke. Vi er jo like på mange måter. Det er dyrere i Norge enn hos oss, om mulig. Men det er mange kulturelle likheter mellom de to landene. I Norge er fotballen mer profesjonell og nivået på ligaen høyere. Og fasilitetene holder en bedre standard. Islendere har en tøffhet som ofte tar dem langt, selv om vi ikke alltid har vært de mest talentfulle. Men det er gode holdninger og en aldri-gi-opp-mentalitet. Det har brakt oss langt.

Proff som 15-åring

Gudjohnsen hadde ikke fylt 16 år da han ble hentet til PSV Eindhoven i Nederland.

— Det var en avgjørelse jeg måtte ta. Jeg spilte på det øverste nivået på Island da jeg var 15 år. Det gikk veldig bra, jeg scoret mange mål (ni på 16 kamper). Dersom jeg ville utvikle meg og bli profesjonell, så var det øyeblikket. Men det er forskjell på unge spillere. For meg var det riktig. Og riktig tidspunkt.

- Har du noen gode råd til unge gutter som vil reise ut, er det noen farer man bør unngå?

— Alle må finne ut av det selv. Men en må være veldig klar på hva en selv vil. Sette seg mål. Legge alle distraksjoner bak seg. Være fast bestemt på hva en ønsker.

- Har du gjort noen feil du angrer på?

— Ja, alle gjør det. Det er en viktig del av det å vokse opp. Å gjøre feil er en del av det å være et menneske. Men alt i alt, når jeg ser tilbake på karrièren, er det få ting jeg angrer på. Den har vært en stor del av livet mitt. Jeg dro utenlands som ung gutt, det ga meg mye glede. Og en dag kommer jeg til Island som en gammel mann...

Det er snart slutt på fotballkarrièren for Eidur Gudjohnsen. Men fotballarven går videre i familien. Eidurs tre sønner er alle fotballspillere: Andri Lucas (14) på Espanyols akademi, Daniel Tristan (10) på Barcelonas akademi, i byen der familien Gudjohnsen fortsatt har bosted. Og eldstesønn Sveinn Aron (18), som spiller hjemme på Island, har allerede prøvd seg på U19-landslaget.

Hør siste episode av Aftenpodden Sport og få gratis samlivsråd for sommeren, alt du trenger og ikke trenger å vite om EM i Frankrike: