Suksess avler suksess. I 30 år har håndballjentene plukket medaljer. De har vært de fremste PR-medarbeiderne når antall håndballmedlemmer har økt fra 99.000 i 2005 til 120.000 i 2015. — Vi har vært så heldige å ha flere tydelige forbilder i alle disse årene. Det er nok den viktigste årsaken til veksten, sier generalsekretær Erik Langerud i Norges Håndballforbund.
NHF er også innehaver av en «verdensrekord»: 67,9 prosent av medlemmene er jenter.
I tillegg til den stadige strømmen av forbilder, peker Langerud også på andre faktorer som gjør at håndballen holder på pallplassen som Norges tredje største særforbund. Bare fotball og ski ligger foran.
Utvikling viktigere enn resultater
— Vi har også fått flere klubber, og klubbene har utviklet seg. Nå er de mer aktive, det kommet mer kompetanse i driften og trenerne er bedre enn de var for ti år siden. Vi har også fått mer fokus på at alle skal være med. Oppmerksomheten er flyttet vekk fra at resultatene skal være det viktigste. Utvikling er viktigere, sier Langerud, som ser et stort potensial for ytterligere vekst.
— Med flere anlegg og redusert frafall kunne vi hatt 140.000. Redusert frafall er NHFs neste store mål. Hele 9,3 millioner kroner er satt av de neste tre årene til det som heter «Prosjekt klubbhus». Frafallet av ungdom mellom 13 og 19 år skal reduseres, og NHF mener å vite litt om hvordan de skal greie det.
Frafallet skal reduseres
— Vi skal forenkle hverdagen til klubbene, styrke utdanningen og legge til rette for vekst, sier Langerud, som likevel har det klart for seg hva som er aller viktigst.
— Treneren! Alle undersøkelser viser at treneren har nøkkelrollen når det gjelder å hindre frafall. Da kommer vi igjen tilbake til holdningene «jeg ser alle» og «alle skal spille». Da får alle utvikling.
- Hva er målet for redusert frafall?
— Vi håper å redusere frafallet med ti prosent frem til 2019. Da har vi fått 3-4000 spillere, som ellers ville gitt seg, til å fortsette.
- Når skjer frafallet?
— Perioden fra barna går fra ungdomsskole til videregående er kritisk. Mange må flytte, og nye interesser dukker opp. Da gjelder det å skape miljøer som ungdommen trives i. Det er samfunnsoppdraget til håndballforbundet: å holde barna i aktivitet i sunne oppvekstmiljøer. De som spiller i eliteserien teller jo tross alt ikke mer enn 4-500. ## Dypdykk i årsaken
I «Prosjekt klubbhus» har NHF opprettet en post som skal avsløre hvorfor så mange faller fra: «Slutta flytta-registreringen». Den skal fange opp forklaringer som «var ikke moro», «tok for mye tid», «ble for seriøst» - eller andre årsaker.
— Vi må ha plass til dem som trene bare to ganger i uken, og det er klubbene som må styre - ikke treneren.
- Når skal det være lov å toppe laget?
— Det er ikke lett å svare på, men jeg er motstander av prinsippet. Det nytter ikke å fastslå at en 12-åring er «dårlig». Som 15-åring kan han være best. Spillere utvikler seg helt forskjellig. I denne sammenheng synes vi det er fint at Wang og NTG vil bygge opp enda flere ungdomsskoler med toppidrett som studiefag. Det vil også hjelpe til å redusere frafallet. Da vil spillerne få utvikle seg på nivået som passer dem.
Sykkelboomen fortsetter
Norges Cykleforbund er i dag Norges åttende største særforbund. Innen ti år kan det være fjerde størst.
I 2006 hadde NCF 16.000 medlemmer. Ti år senere er tallet økt til 49.000, og det kommer ikke til å stoppe der, mener generalsekretær Bjørn Sætre.
— Vi har et stort potensial, og det er like mange som ennå ikke har prøvd seg. Spesielt på jentesiden har vi mye å hente. Der ligger vi etter ski, og det har vi ikke tenkt å gjøre. Ski har 30 prosent, og det skal vi også få til, sier en offensiv Sætre.
- Så om ti år er dere oppe i 100.000?
— Før det! Vi har økt med over hundre klubber det siste tiåret og har nå 480. Det vil si at tilgjengelighet til klubber og arrangement har økt, og vi er i gang med ti prosjekter overfor arrangører. Vi skal ufarliggjøre og legge en lavere terskel for å komme i gang, fortsetter Sætre, som gleder seg over stor økning i Nord-Norge, noe Artic Race får mye av æren for.
- Ukevis med Tour de France på TV de siste årene ødelegger vel heller ikke?
— Tour de France er med på å øke oppmerksomheten og interessen. Folk blir sugne og vil prøve selv. Og så har vi et unikt redskap når vi snakker miljø. Sykle til jobben-aksjonene er også en rekrutteringsarena.
Innvandrerne velger kampsport
Kampsportene er én av vinnerne i norsk idrett det siste tiåret. Hele 9000 nye utøvere har strømmet til.
— Det er flere hypoteser til hvorfor vi har økt så mye, og én av dem er at vi har fått flere innvandrere - og de er ikke født med ski på bena. De er vokst opp med kampsport, sier generalsekretær Trond A. Søvik i kampsportforbundet.
— Den andre gode forklaringen er at når noen begynner å trene kampsport - og liker det - så går jungeltelegrafen. Disse to faktorene er nok driverne bak oppgangen vår. Og så får vi gode tilbakemeldinger fra skolene på at kampsportutøverne konsentrerer seg bedre. I kampsport lærer man seg oppførsel og respekt, sier Søvik.
Karate og taekwondo er de to store grenene innen kampsport, og når OL skal arrangeres i Tokyo i 2020 står karate på programmet for første gang, i sportens hjemland.
Dansen taper
Golf er idretten som er gått mest tilbake. For et tiår tilbake herjet golffeberen, og «alle» skulle prøve seg. I dag er det 17.000 færre golfere enn i 2006, men NGF sier seg fornøyd med at nedgangen nå har flatet ut.
Mer dramatisk er kanskje nedgangen for Norges Danseforbund, som har mistet 6000 medlemmer - en nedgang på over 30 prosent.
— Hvorfor? Et godt spørsmål., sier fungerende generalsekretær Silje Særheim.
— Vi vet at våre medlemsklubber aktiviserer langt flere barn, unge og voksne enn det de har registrert som klubbmedlemmer. Mange klubber arrangerer kurs og sosialdans-kvelder hvor deltagere ikke blir registrert inn som klubbmedlemmer, og derfor heller ikke telles med i idrettsregistreringen. Norges Danseforbund aktiviserer derfor mange flere enn det medlemstallet våre viser.
Kommersiell virksomhet teller ikke
— Siden 2003 har Norges Danseforbund mistet 20 000 medlemmer. En stor del av medlemstapet kommer fra året 2003/2004 hvor vi opplevde et medlemsfall på 14 000. Det henger sammen med vedtaket på Idrettstinget 2003 om at kommersielle virksomheter ikke lenger kunne være en del av norsk idrett. Som et resultat av dette valgte mange danseskoler og ikke være en del av fra frivilligheten, og fortsette med kommersiell virksomhet og drift. Samtidig har forbundet jobbet målrettet med at klubbene selv skal drive kursvirksomhet og rekruttere nye medlemmer, samt at enkelte danseskoler ser fordelen ved å være idrettslag og være en del av Norges Danseforbund.
— Vi ser at forskjellige dansestiler opplever store svingninger i medlemstall. For eksempel har nå freestyle, som vært den største grenen hos oss i en årrekke, en merkbar nedgang i antall medlemmer. På den andre siden opplever streetdance og urbane stiler en medlemseksplosjon og har på kort tid blitt den nest største grenen i Norges Danseforbund. Vi har ikke vært gode nok på rekruttering de seneste årene, og jobber nå med bredde og rekruttering i alt planleggingsarbeid, forklarer Silje Særheim..