Der fotballfolk samles, der diskuteres det. Høyt opp på lista over populære diskusjonstemaer er hvilken liga i verden som er best. Det artige er selvsagt at ingen av oss som trives med å diskutere dette, og annet, ser mer enn en bitteliten del av alle verdens ligaer. Altså synser vi. Og i fotball er det både lov-og veldig moro.

De aller fleste er enige om at La Liga og Premier League er de to beste. Basert på siste sesongers resultater på den ene areaen der en kan måle, Europacuper, er det umulig å argumentere imot. Der stopper også enigheten. Og begge fronter er steilere enn mange av de du finner bak piggtråd i eksplosive deler av kloden, men her er heldigvis diskusjonstemaet fredelig.

Jeg har ikke fasiten. Det har ingen i fotball. I så fall hadde vi snart mistet interessen. Det som gjør spørsmålet vanskelig er at en først må definere hvilke kriterier en skal vurdere ut fra.

Det er ingen tvil om at Spania nå er verdens beste fotballnasjon. De vinner stort sett alt de deltar i, på ulike alderstrinn. Det bør heller ikke være noen tvil om at verdens beste fotballklubb heter Barcelona. En skal ha relativt sterkt fargede briler for ikke å anerkjenne katalanerne den tittelen.

La Liga har det beste laget. Eller de beste lagene? Sagt på en annen måte. Ville Real Madrid vunnet Premier League? Når jeg ser hvilket angrepsspill , og angrepsspillere de har, kombinert med en stødig defensiv organisering, og Mourinhos kynisme, er det hvertfall langt fra usannsynlig, men respekten for KOLLEKTIVET Sir Alex har bygd opp gjør at jeg lander på at de ville blitt nr to, også her, men tettere på enn de britiske rivalene.

Imidlertid mener jeg at bredden i toppen er større i PL enn i La Liga. Som eksempel mener jeg at alle fire engelske lagene i kommende sesongs CL kan vinne turneringen , med optimal trekning , og optimal prestasjon. Kun to spanske lag kan realistisk drømme om det samme.

Mange tror at det er kvalitetsforskjell på midtskiktet og bånn i de to ligaene , i favør PL. Det er etter min mening feil , og bygger rett og slett på at de aller fleste i Norge kjenner og lever med Blackburns backer og Stokes stoppere, mens Malaga og Bilbao er badeferie eller Interrailminner. Derfor er vi helt sikre på at Bolton er bedre enn Levante.

Dette kunne jeg selv finne ut fredag kveld. Jeg har helgen i England, for å forberede starten i de to ligaene, og ser tre kamper med engelske mot spanske lag. Bolton-Levante var første par ut.

Har jeg ikke fasiten fra før, skal den hvertfall ikke skapes etter treningskamper, der lagene eksprimenterer mer enn selv Neil Young har gjort gjennom sitt musikkliv, men en indikasjon gir det. I fjor så jeg Aston Villa og Valencia spille målløst, og Mallorca slå Birmingham 1-0.

Denne kvelden så jeg Levante slå Bolton med samme sifre, i en jevn kamp, som kunne vippet begge veier.

Jeg så også noe annet jeg har reflektert mye over. Fotballen har blitt så lik i ulike ligaer i forhold til for en generasjon tilbake. Riktignok så vi kun fotball i andre ligaer enn den engelske en sjelden gang på tv da jeg vokste opp, men det er ingen tvil om at det er den engelske liga som har blitt mindre engelsk. Britene, som ennå beholder pundet, som kjører på venstre side har tilpasset seg. Vi har med utenlandske spillere og managere fått et slags fotballens EU.

Har engelsk fotball tjent på det? Ja og nei. Proteksjonisme er skadelig på flere områder enn fotball, og nye impulser har beriket PL, og ikke minst beriket tankegods om spillerutvikling og akademier. Likevel har de mistet noe på veien fra den tiden mange engelske lag vant i Europa, med en villskap og energi som pløyde gressteppet med enhver motstander som våget å stille på motsatt halvdel.

Noe av denne villskapen og energien så jeg hos hjemmelaget på Anfield lørdag kveld. Liverpool startet rett og slett sesongen der og da, etter treningskamper som var mye trening og lite kamper. Mest interessant var at de i løpet av fem dager hadde fått av seg svømmeføttene de løp rundt med på Ullevall, og fått på seg fotballstøvler. Nå var det Valencia som så tunge ut, men de har da også en uke ekstra til å være i rute til sin sesongsstart.

Det tok imidlertid noen minutter ut i kampen før jeg greide å fokusere på formasjon og forflytning. Aldri har "You will never walk alone" kjentes sterkere. Tankene gikk tilbake til en fredag i juli, som berøvet så mange så mye, og tårene rant. Fotball er viktig for mange, moro for langt flere, men fortsatt kun det viktigste av alle uviktige ting for noen av oss.

Kanskje vil noen bruke den siste kampen på min lille rundtur til inntekt for at den beste ligaen spilles på en øy. Wigan, som garantert vil sloss mot nedrykk slo nemlig Villarreal, som like garantert vil sloss om Europaplass, 1-0. Fortjent nok, jeg telte 7-6 i sjanser til hjemmelaget. Vi nordmenn på tur teller nemlig sjanser. Hvertfall de litt sprø av oss. I dette regnestykket hører det med at Wigan stilte det jeg tror blir serielaget neste helg, mens gjestene startet kun med tre eller fire som nok oppnår samme plass når de sparker i gang ligaen en uke senere.

Så konklusjonen. Fotball er en fantastisk idrett, uansett nasjon. Og la oss fortsette å diskutere engasjert og med patos både dette— og andre temaer. Hva er din mening om verdens beste liga?