Vitensporten er et samarbeid mellom Institutt for idrettsvitenskap og kroppsøving ved Universitetet i Agder (UiA) og Fædrelandsvennen.

VITENSPORTEN: Som mennesker er vi konstruert for bevegelse. Kroppen vår fungerer best når den får en jevnlig dose med fysisk aktivitet. Det er ikke i vår natur å sitte ved pulten i flere timer, verken på skolen eller på jobb. Vi trenger å bevege oss for å tenke, og for å fungere optimalt. Dette gjelder spesielt for barn. Det er unaturlig for barn å sitte stille over lengre tid, og lek er barnas måte å være fysisk aktiv på. Leken er helt sentral med tanke på å fasilitere barns fysiske, emosjonelle, kognitive og sosiale utvikling og den fører til mer robuste barn. Barn som får muligheten til å leke har også bedre konsentrasjon og forutsetninger for framtidig helse.

Barn tilbringer jevnt over svært mye av sin tid i barnehagen og på skolen. Disse arenaene anses derfor som svært viktige for å fremme barnas helse og biopsykososiale utvikling. I alle disse arenaene er den aktive leken fremmet som svært viktig, men synet på leken viser seg å være noe ulik i barnehagen og på skolen. Mens leken har en sentral plass i barnehagen, anses den ofte som noe barna gjør i friminuttene på skolen, før man setter i gang med det «ordentlige» faglige innholdet.

En lekende overgang fra barnehage til skole?

Da seksårsreformen trådte i kraft i 1997, noe som førte til at barn begynte ett år tidligere på skolen, var intensjonen at det første året på skolen skulle bære preg av «førskolen», der barna skulle kjenne igjen aktiviteter fra barnehagen. Leken skulle være helt sentral og pedagogikken skulle være lekbasert. Med andre ord skulle barna lære gjennom lek.

Siden den gang har det vært ytterligere tre reformer, som blant annet har lagt mer vekt på grunnleggende ferdigheter og faglig læring. En nylig utgitt evalueringsrapport viser til at leken har blitt ivaretatt i varierende grad i skolen siden 1997. Samtidig viser forskning på feltet til et stadig økende press på å legge til flere didaktiske komponenter, slik som bokstavlæring, lesing og skriving. Dette begrenser barns muligheter til lek og dermed deres muligheter for å oppføre seg naturlig og lære på sin vis. Legen Charlotte Lunde og nevrologen Per Brodal støtter dette og mener vi fratar barna muligheten og tiden for lek i større grad, noe som er bekymringsverdig med tanke på effekten dette vil ha på barnas framtidige helse.

Leken er bra – også for læring!

Barn er kroppslige – de opplever og erfarer med kroppen, de samhandler med andre, utfolder seg og er kreative og lærer med kroppen som utgangspunkt. Aktiv lek er en arena for å være sammen med og samhandle med andre mennesker, lære sosiale koder og normer fysisk – uten digitale virkemidler.

Leken kan også være et utspring for kreativitet. Barn utforsker, lærer seg selv bedre å kjenne, utvikler seg og lærer nye ting, prøver og erfarer. Når leken inneholder opplevelser av spenning, slik som i risikofylt lek, gir leken også kroppslige og psykiske erfaringer som gjør barna mer rustet til å håndtere utfordringer senere i livet.

Mulighetene for å boltre seg i denne typen lek og opplevelser var flere for bare noen år tilbake. Før var norske barns oppvekst dominert av den egenstyrte leken, fysisk aktivitet og utforsking på egen hånd. Dette var noe som foregikk på barnas egne premisser. Nå domineres barns oppvekst av mer voksenstyrt inneaktivitet, passivisering og forsiktiggjøring. Dette igjen fører til at barndommen blir lite stimulerende, spennende og utviklende.

Som voksne har vi et ansvar for å anerkjenne betydningen av leken som en gunstig læringsmetode for barn og sørge for at barndommen foregår på barnas premisser.

Ingirid Geirsdatter Heald Kjær er ved Institutt for idrettsvitenskap og kroppsøving ved Universitetet i Agder. E-postadresse: ingirid.g.kjar@uia.no Foto: UiA
Artikkelforfatter Aron Gauti Laxdal er førsteamanuensis ved Institutt for idrettsvitenskap og kroppsøving ved Universitetet i Agder. E-post: aron.laxdal@uia Foto: UiA