Idretten innså denne krisen altfor sent. Men dugnad er et språk vi forstår.

Vi får alle gjøre vårt. Til vi kan begynne å leke igjen.

Publisert: Publisert:

Tomme baner, tomme treningssentere, tomme haller. Greit. Det er dugnad. Det kan vi alt om. Da trår vi til, skriver Anders Pamer. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen (arkiv)

  • Anders Pamer

52.267 mennesker stuet seg sammen på Anfield onsdag kveld. De gulpet sitt øl, de lo og de gråt og de sang sine sanger.

Den musikken blir kanskje husket slik orkesteret på Titanic blir husket.

For det var ikke helt bra, dette. Europa er på vei i en kollektiv lockdown, sykehusene ruster seg til krigsliknende tilstander og vi gjør alle hva vi kan for ikke å få, og bære videre, dette viruset.

Så er det noen som gir fullstendig beng i det hele.

Heldigvis har i hvert fall den norske idretten innsett alvoret. Hockeyforbundet var først ute med å kansellere sluttspillet i eliteserien. Basketballen og håndballen har fulgt etter. Fotballforbundet diltet litt motvillig i bakgrunnen, men valgte omsider å stenge Norge-Serbia for publikum. Med litt lite kledelig sendrektighet har hele idrettsbevegelsen stengt ned det meste av aktivitet.

Sadio Mané lekte foran mer enn 52.000 mennesker onsdag kveld. Det kan bli en av de siste store massemønstringene innenfor idretten på en stund. Foto: PHIL NOBLE / X01988

Torsdag kom beskjeden også fra fotballforbundet. All breddefotball, all barne- og ungdomsfotball stanses ut april. Toppfotballen tar pause til 15. april.

Kun uorganisert lek er tilbake av den norske idrettsbevegelsen. I en periode.

Det er sørgelig med alt som forsvinner. Internasjonalt kan OL i Tokyo og EM i fotball være i fare. Sammenlagt reduserer all utsettelsen av aktiv idrett og av TV-underholdning livskvaliteten vår for en periode. Helt bra for folkehelsen er det jo heller ikke at treningssentre stenges og at det meste av idrett suspenderes.

Men idrettsbevegelsen er vant til dugnad. Dugnad er ikke alltid like kjekt. For å være ærlig, kan det være noe dritt. Selge doruller, selge lodd, steke vafler, sitte vakt. Det er noe mange gjør mer eller mindre motvillig.

Fordi det er prisen å betale og fordi det er en plikt.

Slik er det nå også. Det er en plikt å ta denne krisen alvorlig. Fordi nå er det alt annet enn lek som er viktig. Nå handler det om å redde liv. En dugnad for å redde liv.

Elitefotballen er foreløpig ikke stoppet, men å tro at den vil foregå med publikum til stede, er urealistisk. Her fra en Brann-kamp hvor appellen uansett ikke var stor. Foto: Helge Skodvin (arkiv)

Det er jo ikke først og fremst idrettsutøverne dette handler om. Sterke og sunne unge mennesker vil i det store og hele gå klar av denne pandemien. De kan bli syke, men de står godt rustet til å håndtere den sykdommen.

Det er de eldre, de med underliggende risikofaktorer og de syke vi kan risikere å miste. Hva er da mer naturlig enn at de sterke, sunne, unge og friske tar ansvar for å redde dem? Ved å slutte å leke, ved å slutte å tevle og ved å holde seg for seg selv i en lengre periode.

Det får gå.

Idrett er ikke bare en folkebevegelse i dette landet, det er også næringsvirksomhet. Turneringer, massemønstringer og kamper er næringsgrunnlaget til mange idrettslag. Toppidretten lever av å vise frem sin aktivitet, sine kunster. Som eliteseriene i fotball, håndball og ishockey. Brann, som mange er opptatt av, har kapslet seg inne på Stadion og det er heller tvilsomt om de er i stand til å ta imot tilskuere til sine første hjemmekamper.

Det svir, ikke minst økonomisk. Men en klubb som er så opptatt av å ta samfunnsansvar, kan ikke annet enn å gjøre sin plikt også nå, når selve samfunnet testes på det ultimate vis. Orkesteret kan ikke spille, sangene kan ikke runge og gleden kan ikke deles når risikoen er høyst reell for at den gleden ender opp med å ta menneskeliv.

Da er det ingen glede igjen.

Derfor må vi alle ta del i dugnaden. Det er ikke morsomt, faktisk er det tragisk, men idretten kan ikke fortsette å leke hvis det fører til at folk dør. Idretten stenger derfor ned for en periode.

Men vi kommer tilbake.

Publisert:

Les også

  1. Koronaviruset kan svekke Norges EM-sjanser kraftig. Dette gjør NFF for å unngå tomme tribuner.

  2. «Sannsynligvis bare starten på noe langt verre»

  3. Virusfrykt gir hilseforbud i Premier League

  4. Beskjed fra sportsministeren holdt igjen spillerne rett før avspark. Nå kan Serie A-sesongen bli stoppet.

Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.
  1. Håndball
  2. Fotball
  3. Anders Pamer