– Plass blir bare et luksusproblem. Jeg merker uansett at priser er noe som er hyggelig og som jeg verdsetter. Det går ikke inflasjon i dem. Men jeg innser at jeg legger listen litt høyere når jeg har fått mange priser. Da er det nok vanskeligere å hente flere fra nå av. Men det sa jeg også i 2019 og 2017, sier Warholm til VG etter sin tiende (!) Idrettsgala-pris.

Han var også nominert til prisen som «Årets navn» på gallaen i Oslo Spektrum, men folkeavstemningen vant hoppverdensmester Maren Lundby.

Warholm mener juryen har hatt en tøff oppgave å kåre årets mannlige utøver etter et meget sterkt norsk idrettsår 2021 – der sommeridrettene endte opp med åtte av tolv priser.

– Norge har utviklet seg til å bli noe mer enn bare en vinternasjon. Det synes jeg er kult. Mange har opp gjennom årene tenkt at det i Norge er vanskelig å utvikle seg i sommeridretter, men vi ser at så lenge mange er kreativ og motivert og har det rette folkene rundt seg, så kan man klare det meste, sa Warholm i takketalen.

foto
ÅRETS NAVN: Maren Lundby på vei inn på Idrettsgallaen sammen med hoppkollega Bjørn Einar Romøren. Foto: Heiko Junge / NTB

Etter det unike 45,94-løpet over hekkene i Tokyo er Warholm i tillegg kåret til årets friidrettsutøver i verden, Europa og Norge. Han er kåret til Årets idrettsutøver i VG, Dagbladet og Nettavisen og har vunnet sportsjournalistenes statuett.

25 år gammel har han allerede vunnet 10 priser på Idrettsgallaen. Til sammen har Karsten Warholm vunnet mer enn 30 priser siden æresbevisningene begynte å drysse over ham som 20-åring i 2016.

– Det er over en i året i snitt det, ler Warholm overfor VG, før han blir mer seriøs:

– Det blir et bevis på det en har fått til. Det er jeg ydmyk overfor. Det ligger mye bak dem. Jeg har vært på en fantastisk reise.

Warholms mangeårige trener Leif Olav Alnes er som i 2020 kåret til «Årets trener» i norsk idrett.

– Det er i hvert fall viktig å takke Karsten Warholm. Uten ham hadde jeg ikke vunnet denne prisen. Det er jeg helt sikker på, sa Alnes i sin takketale.

– For å være helt ærlig så betyr Leif Olavs pris nesten mer. Det i hvert fall likestilt. Det er flere som hadde fortjent en pris som Årets trener, men for meg var det veldig, veldig hyggelig. Nivået var allerede høyt før denne sesongen og å flytte det så grovt som vi gjorde krever veldig sterke ressurspersoner. Leif er arkitekten bak det jeg har oppnådd, sier Warholm om trenerens pris.

Også Jakob Ingebrigtsen ble satt pris på i kveld. OL-vinneren på 1500 meter vant Utøvernes pris. Han takket på videolink fra høydeleiren i Spania.

– Det er en gjev pris å vinne i og med at at det er utøverne selv som stemmer frem vinneren, sier Jakob Ingebrigtsen, som i tillegg til OL-gullet på europeisk og olympisk rekord (3.28,32), vant EM-gull innendørs og satte europeisk rekord på 5000 meter (12.48,45).

Salum Ageze Kashafali - med to prosent syn - var den fjerde fra norsk friidrett som ble satt pris på. Bergenseren vant 100 meter i Paralympics på ny verdensrekord (10,43). Han vant også EM-gull og takket mange for suksessen – men sparte den viktigste hyllesten til den mest spesielle:

– Til slutt vil jeg takke meg selv for den dedikasjonen jeg gir meg. det er mye trening som skal gjøres og mange som er på deg, men til syvende og sist handler det om du selv gjør på treningene, sa en humørfylt Kashafali fra scenen.

Therese Johaug ble kåret til årets kvinnelige idrettsutøver etter å ha vunnet VM-gull i alle fire øvelser hun stilte i under mesterskapet i Oberstdorf.

– Det var veldig overraskende. Det var mange sterke jenter på blokken der sammen med meg, sier Johaug som ikke var til stede i Oslo Spektrum.

Kvinnelandslaget i beachhåndball ble kåret til Årets forbilder for seier i kampen for ikke å måtte spille i bikini, mens Birgit Skarstein var den tredje kvinnen til å vinne pris for paralympics-gull og verdensrekord i roing.

Så avsluttet Idrettsgallaen med å kåre Maren Lundy til Årets navn og gi hedersprisen til Karen Espelund. Fotballforbundets tidligere generalsekretær har vært banebrytende for kvinnefotballen i Norge.

– Nå er jeg nesten stum. Det er jeg sjelden, sier Espelund.

– Dette er en enorm overraskelse. Det aller stolteste som jeg har fått lov å ta del i er at jenter nå spiller fotball med selvfølgelighet, legger hun til.