– Den burde du prøve, sier hun lattermildt konfrontert med om hun fortsatt har et sterkt sug etter søtsaker.

Det ble kjent da faren hennes fortalte om det i forbindelse med friidretts-VM for tre år siden i Doha, der hun senket sin personlige rekord på 400 meter hekk med 43/100 og satte norsk rekord med 54,72.

Den sto helt til Line Kloster (32) for noen uker siden løp hele 81/100 fortere i Sveits. Hennes 53,91 er den niende rakeste tiden i verden i år.

– Det var helt rått. Det er veldig synd at hun ikke er her. Vi skulle gjerne hatt henne med på stafetten, sier Amalie Iuel.

Amalie Iuel beste tid i år er 54,91 på Bislett 16. juni.

– Jeg har løpt stabilt bra i år, og har vært nede på 54-tallet – som jeg ikke har vært på tre år. Hvis jeg først skal pynte på «persen», ville det være gøy å ta et lite jafs. Med banen her, som virker rask, pluss litt VM-nerver, kan det være mulig, sier hun.

«Jafs» bringer oss tilbake til utgangspunktet. Det vil si Amalie Iuels forkjærlighet for det som har gitt henne tittelen «godtemons».

– Ja, jeg er en godtemons. Den tittelen kommer jeg ikke unna. Alle som kjenner meg, vet jeg er glad i godteri. Spesielt sjokolade, innrømmer hun.

Hun tilføyer at hun «må jo holde litt igjen», og at hun i sesong og i forbindelse med mesterskap prøver å spise litt mindre av det. På spørsmål om hvorfor, er det åpenbart at det egentlig ikke spiller stor rolle fra eller til – men at det mer har å gjøre med en slags selvdisiplin.

– Jeg trenger ikke å spise store mengder hver dag. Men det er jo kos. Jeg prøver å holde det til helger, da det er fint å ha til en film for eksempel. Jeg prøver å skjære opp litt gulrøtter i stedet – sammen med sjokolade, legger hun til.

VG benytter anledningen til å tyne henne for ytterligere en last.

Under VM for tre år siden tok trener Leif Olav Alnes nærmest beslag i Amalie Iuels mobiltelefon etter rekordløpet hennes i kvalifiseringsheatet. Han mente hun var for opptatt av den og dens innhold, og at den ville være en distraksjon med tanke på den kommende semifinalen. Det ble sagt at han la Iuels mobiltelefon til avkjøling i et kjøleskap i stekhete Doha – hennes tredje VM.

– Det var ikke helt sånn. Men jeg prøvde å legge den bort. Han (Alnes) visste hva som ville skje etter forsøket (kval-heatet) da det hadde gått bra. Det ville komme mange tekstmeldinger og mye å svare på. Med mye adrenalin i kroppen er det lett å la seg rive med og sitte oppe hele natten og svare bekjente og sånt, forteller hun.

– Det var vel egentlig det at det ikke skulle ta for mye fokus før semifinalen. Jeg skulle legge den bort for å få godt nok med søvn, tilføyer hun.

Foran sitt fjerde VM siden debuten i Beijing for syv år siden, mener hun at mobilen ikke utgjør en risikofaktor. Hun føler ikke at den tar for mye fokus, som hun uttrykker det.

– Jeg er innom og ruller litt. Men jeg sitter ikke mange timer før jeg skal legge meg. Jeg er ganske flink til å legge meg tidlig. Søvn får jeg i alle fall nok av, selv om det er litt varmt på rommet. Det er ingen kjempestor greie, sier hun med hensyn til emnet – mobilforstyrrelser.

– Ikke slik det er nå. Det går ganske stille for seg. Det er klart. Hvis det dundrer inn med meldinger og gratulasjoner, hvis det skulle gå bra, er det kanskje greit å legge den bort til jeg i alle fall er ferdig, sier Amalie Iuel.