– Jeg lever mitt beste liv, sier 34-åringen fra Oppdal til VG og smiler.
De aller fleste husker kanskje hvordan hun satt på plass Therese Johaug under Birkebeinerrenn i mars.
Eller hvordan hun har vært så godt som utilnærmelig og høstet hyllest fra landslagsløpere, langløpskolleger og eksperter gjennom sommerens rulleskirenn.
Team Aker Dæhlie-profilen har lagt bak seg en fantastisk 2021/2022-sesong. Noe som ga klingende mynt i kassa. Den økonomiske hverdagen er snudd på hodet.
På VGs spørsmål om hvor mye hun hentet inn i bare premiepenger, svarer hun slik:
– Det ble nok 600.000 kroner totalt med alt inkludert. I fjor kom jeg meg opp på en veldig solid inntekt. Det er veldig godt å føle at man drar inn en god årslønn.
Utover premiepengene utgjør lønnen i stor grad en fast utbetaling fra laget. Hun vil ikke gå lengre enn å bekrefte at det er over 100.000 kroner. Men ifølge VGs opplysninger er det langt mer i Slinds tilfelle.
Hun svarer deretter et bekreftende «ja» på spørsmål om hun hadde millionlønn som langløper sist sesong.
Det blir trolig ikke dårligere det kommende året.
Knut Nystad er daglig leder i teamet som har et estimert budsjett på cirka 15 millioner kroner.
Han vil ikke gå inn på spesifikke beløp, men røper at 34-åringen er inne på den «høyeste kategorien» på lagets lønnsordning.
Han understreker at dét beløpet i seg selv ikke gjør at man alene klarer seg gjennom året.
– Jeg kan også si at vi ikke er blant de som betaler best. Vi vet hva de har fått tilbud om andre steder. Men vi håper det er totalpakken med sportslig utvikling som ligger til grunn. Og at laget skal stå for noe mer enn bare store prestasjoner, sier han.
For, slik flere stemmer nå hevder, har en bedre eksponering på de store TV-kanalene i Norge og Sverige sørget for en ny «boom» for langløpssirkuset.
I tillegg går lønningene blant de beste opp og satsingen er mer profesjonell.
Samtidig er rapportene mer dystre i tradisjonell langrenn. Enkelte nasjoner – som Sveits og Storbritannia – har enten ropt varsku om utviklingen av sporten eller får ikke endene til å møtes.
Skistjernen Johannes Høsflot Klæbo har i den anledning i VG foreslått en langrennsrevolusjon.
Her til lands peker pilene også nedover på enkelte punkter. Norges Skiforbund opplever at seertallene i verdenscupen dalte sist sesong.
En foreløpig stabil sponsorportefølje gjør at forbundets eliteutøvere får et stipend på minst 130.000 kroner. De som har gode resultater å vise til sist sesong har mer fra stipendordningen.
I tillegg kan de selge ett privat sponsormerke på landslagsbekledningen, opplyser langrennssjef Espen Bjervig.
Under fattigdomsgrensen
På spørsmål om hun tror flere kommer til å bytte fra tradisjonell langrenn til langløp på grunn av de økonomiske mulighetene som nå ligger der, vil ikke Slind si ja eller nei.
– Det er mange som synes det er sjukt at man kan tjene såpass på langløp. Jeg har levd under fattigdomsgrensen i 30 år. Men økonomi har aldri vært motivasjonen, det er prestisjen. Det er spenning i hverdagen, en treningsmåte som utfordret meg mer, et større element av taktikk og fine konkurranser på fine steder.
– Og det går en grense for hvor lenge man orker å dekke kostnadene selv ved å gå renn på nivået under verdenscup. Da går du voldsomt i minus. Og jeg føler prestisjen er i endring i langløp. De siste årene har det vært solid konkurranse på damesiden. Og det er enda mer økonomi i lagene nå.
Martin Johnsrud Sundby, Viaplay-ekspert og med lang fartstid i både tradisjonell langrenn og på tampen av karrieren også langløp, har en klar oppfatning om situasjonen.
Han mener et brytningspunkt for langløp sin del kom i fjor. Da mistet SVT og NRK rettighetene til store deler av verdenscupen frem til 2026, samtidig som de beholdt rettighetene til langløp.
– Da skjer det noe. Spesielt på svensk side, der sponsorene de siste to-tre årene har vært med på å «pushe» konkurransene i løypa, prisnivået, og høye lønninger. Det er ganske mye synergier og prestisje i det «å slåss» team mot team, sier Sundby.
Sundby forteller at han har innblikk i noen av lagene og mener mange løpere i det øverste sjiktet ligger på rundt en halv million kroner og enda litt til i lønn fra sine team, før bonuser, premiepenger og alt annet.
– Men det virker også som det er stor interesse for å skape bredde i langløp. Lagene betaler for gode lag, ikke bare enkeltpersoner, sier han, men påpeker at det er for tidlig å slå fast hvordan utviklingen mellom tradisjonell langrenn og langløp vil bli.
– Gullgruve
Mikael Gunnulfsen er i likhet med Astrid Øyre Slind på Team Aker Dæhlie. Han mottar ikke det samme stipendet som sin lagvenninne fordi han er en del av lagets satsing på tradisjonell langrenn.
Klassiskspesialisten sikter først og fremst mot VM i Planica.
Men han forstår hvorfor noe er i ferd med å skje med langløpssatsingen.
– For at en samarbeidspartner skal bruke penger på et lag så skal den ha tilbake noe som har verdi, spesielt når det gjelder synlighet og promotering. Det er klart langløp har noen udiskutable fordeler, sier han og forklarer:
– Hvis Astrid leder Vasaloppet i flere timer og blir omtalt som medlem av et kommersielt lag, så skjønner jeg at verdien i det er større for en partner enn hvis jeg går et renn som ikke er TV-sendt for å kvalifisere meg til verdenscup. Og hvis jeg får gå verdenscup så må jeg gå med landslagsbekledning. I et økonomisk perspektiv burde jeg blitt langløper. Men det er sportslige grunner til at jeg avventer den endringen, sier Gunnulfsen.
Om potensialet til langløp har Gunnulfsen kun lovord.
– Det er stort. Med SVT og NRK så er det en gullgruve og enorme muligheter til å skape ting sammen, sier han.