Nå har hun fått orden på kroppen. Forbrenningen er tilbake, og livet smiler til Norges hopphåp. Uten at hun har brukt snarveier.

Hun rakk til og med å ta VM-sølv (og lagbronse) i Planica sist vinter.

– Jeg er veldig glad for at jeg har vært så åpen. Det var den eneste utveien, følte jeg. Og det har føltes godt. Det har vært befriende, sier Lundby til VG på vei inn i en ny hoppvinter.

Hun måtte trekke seg fra «Skal vi danse» høsten 2021 og fortalte åpent at hun slet med vekta, og at hun ikke ville slanke seg på en uforsvarlig måte for å bli klar til OL i februar 2022.

Åpenheten førte til flere priser til totningen – som Fredrikkeprisen, Peer Gynt-prisen og ble «Årets navn» på Idrettsgallaen i januar 2022. I alle tilfeller var hennes åpenhet om kroppspress og vekt medvirkende.

– Har det vært mange meldinger fra folk flest?

– Rett etter at jeg fortalte om det, var det mange som sendte meldinger. Særlig hvis folk har en datter eller noen andre som sliter med spiseforstyrrelser og er syke på grunn av det. Mange tok kontakt og mente det var bra at jeg sa det som det var. Meldingene kom fra veldig mange forskjellige folk.

Nå har Maren Lundby hatt sin fulle hele sommer med skihopping siden det skjedde.

– Jeg føler at jeg har et bedre utgangspunkt, men jeg må være tålmodig og erkjenne at jeg ikke er i det beste slaget jeg har vært i noen gang, sier hun – og tenker da særlig på det tekniske.

– Jeg må bruke mye tid på den fysiske treningen, og det gjelder å finne retningen og balansen på det. Men alt i alt har jeg gjort en veldig bra jobb og er bedre forberedt enn i fjor.

– Men det betyr ikke at jeg kan garantere at resultatene blir bedre.

Maren Lundby fortalte til VG i august at hun, siden hun tok pause sommeren 2021, har gått ned 10–12 kilo. Det er, dessverre, ganske vesentlig i skihopping.

VM-SØLV: Maren Lundby kom tilbake for fullt mot slutten av vinteren og tok sølv i stor bakke i VM i Planica. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Maren Lundby var med i sitt første VM i 2009. 15 vintre senere er ting selvfølgelig annerledes.

– Jeg kjenner at hvis det er noe som trigger meg nå, så er det å hoppe i den bakken der, sier hun.

Lundby vrir seg 180 grader og ser rett inn i Vikersunds skiflygingsbakke. Der skal det være renn i mars 2024.

– Verdensrekord der hadde vært noe ...

– Jeg hadde sagt ja takk til det ja! Er det noe som motiverer meg, så er det sånne ting. Verdenscupen sammenlagt er også noe, men det har jeg tross alt gjort før. Så verdensrekorden har første prioritet. Den har jeg aldri hatt. Det vil si – jeg hadde den i to minutter.

Verdensrekorden for kvinner er nå på 226 meter. I mars i år slapp jentene endelig til i skiflyging.

– Det betydde mye for sporten vår.

Maren Lundby snakker mye om tålmodighet når vi sitter i Vikersund-anlegget. Det er noe hun har måttet lære seg de siste årene.

– Oppskriften for meg nå blir at jeg ikke prioriterer alt – men velger ut mer hvor jeg skal satse. Jeg har vært med på mye og nå handler det mer om tålmodighet. Derfor blir jeg muligens hjemme og trener deler av vinteren.

– For å bygge deg opp til høydepunktet i Vikersund?

– Jepp!