Oslo (fvn.no): — Dette er bare enormt trist for både norsk friidrett og for det blide sørland som mister en frontfigur, sier Jacob Lund om at Andreas Thorkildsen legger opp.

Lund var i en årrekke sponsorsjef i DNB Nor-konsernet, og fulgte Thorkildsen tett gjennom alle gullårene hans, og var til stede på alle mesterskapene hvor han vant medalje.

BAKGRUNN:

Satt med snusleppe og deppet

— Andreas var hele bærekraften for norsk friidrett på 2000-tallet. Norsk friidrett var gode på 1990-tallet med Vebjørn Rodal, Hanne Haugland, Steinar Hoen og Trine Hattestad, men alle la opp etter Sydney-OL i 2000. Dermed ble det noen magre år med VM i Edmonton i 2001 og VM i Paris i 2003. Selv reiste jeg til U23-EM i Polen i 2003, og utenfor det norske utøverhotellet møtte jeg Andreas som satt med ei stor snusleppe og deppet for seg selv etter fjerdeplass. Året etter sang vi «Ja vi elsker» i Athen. Det var en helt utrolig opplevelse, sier Jacob Lund.

I en undersøkelse Fædrelandsvennen omtalte i 2009, om hvem næringslivet anså som de mest attraktive sponsorobjektene, fikk Thorkildsen flest stemmer, foran Rosenborg, norsk fotball og håndballjentene.

— Han var nok den mannen som var flinkest til å forhandle fram sponsoravtaler for seg selv. Noe av det mest spektaulære jeg har vært borti var da han forhandlet fram avtalen med den kinesiske klesprodusenten Li-Ning. Jeg husker at jeg var på et Diamond League-stevne i Shanghai i 2010 eller 2011. Kineserne satte inn enorme ressurser på å bruke ham som modell. Det hang postere av ham over hele byen. Han var et stort reklameobjekt i verdens største land, sier Lund.

Han var tidlig et stort talent:

— Mye større enn alle andre

- Hvor stor markedsverdi hadde han sammenlignet med andre norske idrettsstjerner?

— Grete Waitz hadde enormt stor markedsverdi i USA, mye på grunn av New York Marathon som hun delvis var en dirigent for. Andreas var på nivå med henne.

Lund omtaler Thorkildsen som "fakkelen i norsk friidrett".

— Ikke bare var han stor, men han var så mye større enn alle andre. Det var ingen andre som nådde ham til ankelen. Han "rulet" norsk friidrett så det holdt. Og han hadde et hode som tilsa at sølv var nederlag. Jeg husker da han vant sølv i Daegu i 2011, og var svært skuffet etterpå. Årene 2004 til 2011 var så fantastiske at de kommer til å stå i historiebøkene. Andreas var en fantastisk fin type, både å jobbe og være sammen med, sier Lund.

- Veldig trist at det er slutt

- På hvilken måte?

— Vi hadde en kjempekjemi. Vi snakket samme språk, og forsto alle hint. Det er veldig trist at det nå er slutt, sier Lund, som i dag eier og driver Sponsorconsult.

Blant alle minnene fra Thorkildsens karriere, er det to han husker aller best.

— Det ene er da han satt med snusleppe i Polen og deppet over fjerdeplass. Men det største øyeblikket er utvilsomt OL-gullet i Athen fordi det kom så sykt overraskende. Der gikk han rundt med lua si og tok ledelsen i andre kast, og Jan Zelezny skjønte at han ikke kom til å slå ham. Inne på stadion leide vi en takcafé og organiserte en markering for mora og broren. Gullet var en enorm overraskelse, og det er de minnene som sitter lengst i. Det var ingen som hadde forventet noe av ham i Athen, sier Lund.