KOMMENTAR: Da Per-Mathias Høgmo kom inn som landslagssjef var det ikke med små ord som følge. Blant alle løfter og visjoner skulle vi blant annet spille et system "som var så innovativt at verden ikke hadde sett det".
Dagen etter kampen mot Tyskland kan vi konstatere følgende. Vi har sett systemet vi spiller mange ganger. Problemet er bare at vi har sett detuendelig myebedre utført.
Posisjonen sterkt svekket
Det er selvsagt ikke kamp eller strategi mot Tyskland alene som gjør at Høgmos posisjon er sterkt svekket. For det er den. Det vet alle som ikke nekter å se det. Tyskland er et av verdens aller ypperste lag, kanskje det beste. Og den gamle sannheten om at du ikke spiller bedre enn det motstander tillater gjelder fortsatt-i alle fall delvis.
For det er med en stigende grad av undring , og ditto uro, jeg ser og leser landslagssjefens uttalelser etter kampen. Med all respekt: Dette var ikke en kamp som burde påkalle klapp på egen skulder og påstander om at vi traff med laguttak og inngang til kampen.
Høgmo etter nedsablingen: - Dette kommer til å bli bra
I så fall har vi sett to helt ulike forestillinger. Selv om Tyskland var gode var det vi leverte så pinlig svakt at vi tapte ikke bare kampen. Vi tapte mye av selvrespekten også.
Iskaldt gufs fra gamledager
Dagens landslagsfotball er langt jevnere enn før. Resultater, og ikke minst kampbilder, som i går er stort sett forbeholdt de desiderte miniputtene, nasjoner som vi aller nødigst ønsker å brukei samme setning som oss selv.
Nådeløs norsk kritikk: - På nivå med San Marino
Det var et iskaldt gufs fra tider der publikum— somi går- jublet stort sett kun hver gang en spiller med rød drakt fikk taki ballen , og sparket den 60 meter av gårde.
Selv om vi trolig hadde tapt uansett strategi og lagguttak er det likevel på sin plass å spørre om alt virkelig var så strålende som vi fikk inntrykk av på intervjuet med sjefen etter kampen. Noen av mange spørsmål kan være:
Spørsmål til sjefen
***** Hvis han var så usikker som han sa på at Stefan Johansen og Markus Henriksen ville holde 90 minutter, hvorfor starte med begge? Det begrenser sterkt de grepene en kan gjøre underveis hvis begge må ut.
***** Selv om vi har bestemt oss for å ligge lavt og kompakt, hvorfor starter vi ikke kampen med å forsøke å "sjokke" motstander?Presse høyt, forstyrre rytmen, få dem utrygge. Det minste vi ville oppnådd var å få med eget publikum, og ikke minst gi egne spillere en følelse av at vi kunne borre et lite hull i det tyske maskineriet.
***** Hvorfor evner vi ikke å se, og rette på, små, men avgjørende ting underveis? Etter ti minutter hadde Tyskland fått smelle inn fem (!) innlegg fra sin venstreside. Årsak: Både Veton Berisha og Jonas Svensson lå for smalt, og ingen av dem evnet å nekte pasninger spilt på utsiden.
***** Hvorfor i alle dager kommer de samme elleve spillerne på banen etter pause, med den samme strategien som har gjort oss totalt sjanseløse i 45 minutter?
***** Hvor var Jo Inge Berget eller Martin Samuelsen, spillere med andre egenskaper enn de som spilte svakt på gresset?
Spilt spillet for dårlig
Det er å håpe at landslagssjefen etter å ha sett gjennom kampen erkjenner også utad at dette var det alle så: En 90 minutters "voksenopplæring". Det var en brutal realitetsorientering, med kun ett svar: Vi er uendelig langt unna verdenstoppen.
Dessverre har den avstanden blitt større under Høgmos periode, uten at det er hans ansvar alene.
En landslagssjef er en kortspiller som får kortene delt ut gjennom spillernes hverdag. Høgmo har få billedkort. Likevel påstår jeg følgende: Han har spilt spillet for dårlig!
Hans ansvar ligger i vaklingen og usikkerheten som har tatt oss fra "det mest innovative verden har sett" til en kopi av forgjengernes tankegods, det han selv markerte avstand til da han ble ansatt.
Vil ikke ha ham fjernet
Betyr det at jeg ønsker Høgmo avsatt? Nei, ikke nå.
Det er to grunner til det svaret. Det siste vi trenger er enda en dårlig fundamentert og elendig timet treneravgang, som den da Drillo forsvant og han selv kom inn. Den andre grunnen er at jeg er usikker på om rette erstatter er disponibel.
Kort sagt: Per-Mathias Høgmo bør få sjansen til å rette opp inntrykket av en mann i villrede de neste kampene i oktober- mot mer menneskelig motstand enn Tyskland.
Ser vi ingen radikal bedring da bør "nådetiden" være ute.