Mandag tok landslagssjef Per-Mathias Høgmo ut troppen som skal møte Italia i EM-kvalifiseringskamp på Ullevaal 9. september.
18-mannstroppen blir utvidet med fem-seks mann etter kommende helgs seriefotball, men på A4-arket representanten fra Norges Fotballforbund delte ut til de fremmøtte på Ullevaal, var det opptil flere mangellapper.
Ingen opplagte kapteinstyper.
Mangel på erfaring.
De 18 har totalt spilt 284 A-landskamper. Det gir et snitt på 16 landskamper for hver spiller. Og totalt har den foreløpige norske troppen akkurat dobbelt så mange kamper som den italienske veteranen og keeperbautaen Gianluigi Buffon (142).
Ensom Hangeland
Etter at Brede Hangeland sa fra seg landslagsplassen sist uke, mangler Norge ledestjernen, den opplagte sjefen.
Hangeland sa det også rett ut i et intervju med NRK, at han følte seg ensom som leder, at han savnet flere som sto frem.
Rogalendingen var heller ingen leder de første årene på landslaget. Det var en rolle han vokste seg inn i. Hangeland startet landslagskarrièren som en fåmælt gutt og avsluttet den som en meget respektert leder.
Høgmo uenig med Hangeland: - Vi har mange ledere på laget
Rett før EM-kvaliken starter må noen andre tre frem fra skyggen.Høgmo sa at han så mange potensielle ledere på sitt landslag, at det var derfor de var tatt ut på landslaget.
Det var en overdrivelse. Og det vet nok Høgmo selv også.
Det er ingen som skiller seg ut. Men situasjonen tvinger frem noen som må ta det ansvaret, for en kaptein må norsk fotballs flaggskip ha.
Av de 18 på A4-arket er det fem navn som kanskje kan utvikle seg til å bli ledere:
1: Tarik Elyounoussi.
2: Stefan Johansen.
3: Tore Reginiussen,
4: Tom Høgli.
5: Håvard Nordtveit.
Noen vil si at rollen som er kaptein er overvurdert. At hvem som helst kan gå først ut av spillertunnelen for å hilse på dommer og motstanderlagets kaptein.
Det er feil.
Alle fotballag trenger en tydelig sjef. På banen, i garderoben, i spillermøtene, og på treningene.
For 20 år siden, da landslaget var nasjonens stolthet, var det nesten bare ledertyper på laget. Erik Thorstvedt, Rune Bratseth, Henning Berg, Kjetil Rekdal, Jan Åge Fjørtoft, Lars Bohinen, Ståle Solbakken – for å nevne noen.
«Alle» var «kapteiner» og de jaget hverandre frem på hver eneste treningsøkt. De trigget hverandre, de strammet hverandre opp. De hentet ut det lille ekstra, både hos seg selv og de andre på laget. Hele tiden.
Det var galskap og trøkk. I senere tid har det ikke vært så mange ledestjerner. Noe av trøkket har også forsvunnet.
«Samlende person »
Høgmo ville si minst mulig om hvem hans nye forlengede arm på banen blir, men han definerte oppgaven slik:
— En trygg person som fremstår som leder både på og utenfor banen.
- Hvor viktig er det han gjør internt i spillergruppen?
— Det er også tungt vektet, ja. At han er dyktig i forhold til å være en samlende person i laget.
- Du velger ikke nødvendigvis han som har flest kamper?
— Nei, ikke nødvendigvis. Det er viktig at vedkommende er en god fotballspiller, men det er alle på landslaget. Men først og fremst er det lederegenskapene som står høyt.
Svarte Høgmo. Før han forsvant på kontoret. Uten kaptein. Men han har 14 dager på seg til å finne en som kan bli det.